Jacques Lanzmann
| Jacques Lanzmann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. mai 1927[1][2][3][4] Bois-Colombes (Seine, Frankrike)[2] | ||
| Død | 21. juni 2006[1][2][3][4] (79 år) 6. arrondissement (Île-de-France, Frankrike)[2] | ||
| Beskjeftigelse | Manusforfatter, journalist,[5] filmregissør, sangtekstforfatter, skribent[5] | ||
| Ektefelle | Anne Segalen (avslutningsårsak: skilsmisse) | ||
| Søsken | Claude Lanzmann Évelyne Rey | ||
| Barn | Chine Lanzmann | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[6] | ||
| Gravlagt | Q110338699 | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk | ||
| Periode | 1954-2006 | ||
| Sjanger | Chanson | ||
| Debuterte | 1960 | ||
| Aktive år | 1960–2005 | ||
Jacques Lanzmann (født 4. mai 1927 i Bois-Colombes, død 21. juni 2006 i Paris) var en fransk forfatter, poet og journalist. Han er først og fremst kjent for å ha forfattet tekst til over 150 viser. Særlig huskes han for visene han skrev for Jacques Dutronc og Régine. Han arbeidet også som utgiver, fjernsynsjournalist og dreiebokforfatter. Filmregissøren Claude Lanzmann var yngre bror av ham.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Hans jødiske familie gikk i dekning under den andre verdenskrig.[7] Han gikk inn i den franske motstandsbevegelsen 16 år gammel sammen med sin bror og kjempet ved Auvergne.[8] I løpet av sitt liv hadde han mange jobber. Tolv år jobbet som gårdsarbeider, i Paris arbeidet han som lastebilsjåfør samtidig som han forsøkte å skrive en roman. Deretter utvandret han til Chile og arbeidet som gruvearbeider. I mellomtiden sendte han romanen sin til Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir. De utga den i 1954 under tittelen La glace est rompue («Isen er brutt»).[8] Deretter har hans litterære karriere vært markert av hans aktivitet som litteraturkritiker for det franske magasinet Lettres françaises, opprettelsen av forlaget Les Editions Spéciales i samarbeid med Jean-Claude Lattes (senere kalt for JC Lattès) og ved opprettelsen av et annet utgivelsesselskap kalt Jacques Lanzmann et Seghers Editeurs. Han var journalist for det franske magasinet L'Express fra 1960 til 1962, og var deltagende i opprettelsen av mannfolkmagasinet Lui.
Året etter sin første bok, kom hans andre, Le Rat d'Amérique, en fiktiv gjenfortelling av sine opplevelser i Sør-Amerika. Han var også aktiv i filmproduksjon og skrev manus for filmene til Philippe Labro. Han skrev også mer enn 150 sanger, inkludert flere for den mannlige franske sangeren Jacques Dutronc og for den kvinnelige franske sangeren Régine. Hans fremste musikksjanger var chanson française. Da han var glad i å reise var han kronikør i fjernsynsprogrammet «Voyage» fra 1997 til sin død. Tilsvarende var han glad i fotturer og i 1983 gjorde han en vandring på 700 km i 24 dager gjennom ørkenen Negev i fotsporene til Moses for magasinet Geo.
På slutten av sitt liv, mens han var en bekreftet fritenker og ateist, løftet han fram jødisk historie med La tribu perdue («Den tapte stamme»), inkludert to bøker: N'oublie jamais qui nous sommes («Aldri glemme hvem vi er», 1999) og Imagine la terre promise («Tenk det lovede land», 2000), et folk som gjennom tre tusen års historie beholde sin tro på Gud og håp om Israel.
Privat liv
[rediger | rediger kilde]Han var meget tilknyttet sin hjemregion, Auvergne, og særlig til Mont-Mouchet i Haute-Loire. Han var gift fire ganger og fikk sju barn.
Han døde den 21. juni 2006, 79 år gammel, i Paris, byen som han hadde hyllet i sin sang «Il est cinq heures, Paris s'éveille». Han ble gravlagt den 26. juni i gravlunden Père-Lachaise.
Bibliografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- La Glace est rompue (1954)
- Le Rat d'Amérique (1956)
- Cuir de Russie (1957)
- Les Passagers du Sidi-Brahim (1958)
- Un tyran sur le sable (1959)
- Viva Castro (1959)
- Qui vive! (1965)
- Le Têtard (1976)
- Les Transsibériennes (1978)
- Rue des Mamours (1981)
- Une vie de famille (2006)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 7194[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Fichier des personnes décédées mirror, oppført som Lanzmann, Jacques, Fichier des personnes décédées ID (matchID) DfUJM-SXdirq, besøkt 15. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 151797, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=jacques;n=lanzmann[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 151797, Wikidata Q107456632, http://isabart.org
- ^ LIBRIS, Libris-URI jgvz2gk250tzrx1, utgitt 6. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Berry, Meghan (26. mars 2012): «Claude Lanzmann Talks About Shoah, de Beauvoir and His Memoir With Charlie Rose» Arkivert 30. mars 2012 hos Wayback Machine., On Campus, Columbia University in the City of New York
- ^ a b «Jacques Lanzmann», Allmusic
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Jacques Lanzmann på Internet Movie Database
- (sv) Jacques Lanzmann i Svensk Filmdatabas
- (fr) Jacques Lanzmann på Allociné
- (en) Jacques Lanzmann på AllMovie
- (en) Jacques Lanzmann hos The Movie Database
- «Biographie par la SACEM» (PDF) à l'occasion du Grand Prix de la chanson française, på nettstedet dedikert til det.