Jørgen Johannes Havig
| Jørgen Johannes Havig | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. juli 1808[1] Vemundvik i Nord-Trøndelag | ||
| Død | 19. jan. 1883[1] (74 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lensmann, gårdbruker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. januar 1845–31. desember 1847 | |||
| Valgkrets | Nordre Trondhjems amt | ||
| 1. januar 1839–31. desember 1841 | |||
| Valgkrets | Nordre Trondhjems amt | ||
Jørgen Johannes Havig (født 31. juli 1808 i Vemundvik i Nord-Trøndelag, død 19. januar 1883) var en norsk lensmann, gårdbruker og politiker. Han regnes som en drivkraft bak grunnleggelsen av Namsos, som ble etablert som ladested i 1845.[2] Havig var også stortingsmann i flere perioder.
Han var sønn av lensmann Johan Havig, og utførte farens embedsplikter under hans sykdom. Allerede som 12-åring ble han ansatt ved sorenskriver Elias Frederik Hettings kontor, og ble formelt assistent ved farens lensmannskontor som 16-åring.[2] Han fikk aldri noen formell skolegang, men ble undervist av sin lærerutdannede far, prokurator Søren Reiersen Thornæs og prost Peter Christian Boye, og skal ha vært spesielt talentfull i matematikk, astronomi og fransk.[2] Havig overtok etter faren som lensmann som 18-åring i 1826, og hadde ansvaret for Namsos og Fosnes lensmannsdistrikt frem til han søkte avskjed i 1878, etter 52 års tjeneste. Han var også gårdbruker på slektsgården Havika i Vemundvik herred utenfor Namsos. Han giftet seg med kusinen Anne Margrethe Guldvig, som han fikk sønnen Johannes Bernhard Havig med.
Etter formannskapslovene av 1837 ble Havig raskt vist tilliten som medlem av Vemundvik herredsstyre 1838–1873, men stillingen som lensmann forbød ham å bli ordfører eller medlem av formannskapet.[2] Han var innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1839–1841 og 1845–1847, altså første gang som 31-åring. Han var medlem av Stortingets protokollkomté, men utøvde mest innflytelse gjennom de kontaktene han knyttet i hovedstaden. For å forenkle eksporten av trelast, arbeidet han for å anlegge et ladested med tollkontor i Namdalen. I 1845 ble Namsos grunnlagt på Bråholmen ved utløpet av Namsen, og Havig bidro selv til oppmåling og fordeling av tomter. Han var ellers forlikskommissær i Overhalla 1856–1862 og Namsos 1862–1875, direktør og kasserer i Namsos Sparebank 1842–1875 samt bestyrer av folkebiblioteket.
Han ble tildelt Medaljen for borgerdåd i 1876. Lensmann Havigs gate i Namsos er oppkalt etter ham.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 356[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Hildrum, Jon (26. januar 2012). «Jørgen Johannes Havig, byens far». Namsos bys historielag. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 4. juli 2013.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet : 1814-1914. 1. Kristiania. s. 356.
- Sandnes, Jørn (1966). «Lensmann Jørgen Johs. Havig». Årbok for Namdalen. Namsos. s. 3–8.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata