Jødinden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jødinden, elleve blomstrende tornekviste er en diktsamling av Henrik Wergeland, utgitt høsten 1844. Diktene ble skrevet mens han lå på sykeleiet. Boka kan betraktes som et supplement til Jøden fra 1842.[1]

I denne samlingen konsentrerer Wergeland seg mer om de jødiske kvinnene og deres offer. Noen av stykkene er små skuespill, og et par av dem har vært yndede framføringsnumre i regi av suttung-grupper for barn og unge, spesielt «Sjelekamp og Seier» og «Blodet». Det første, en enakter, handler om en jødisk mor som får sønnen sin drept på guttens fødselsdag, og som velger å beskytte og oppdra sønnens morder, en forsømt gutt fra gata. Det andre stykket forteller om to jenter, den ene jødisk, den andre kristen, som beviser for hverandre at de begge har det samme blodet av samme farge, etter at den jødiske jenta er blitt mobbet for «verre blod» av en lekekamerat. Med barn og unge er det bare første del, Barnet, som er satt opp.

Diktene «Paa Sygelejet» og «Følg Kaldet» er mer personlige. Det første regnes til «dødsleiediktene», mens det siste nok er å regne for et programdikt. I forbindelse med Wergelandsfesten på Tangen har det vært regnet som en ære for smågutter å få være med på opplesningen av dette diktet.

Mange av Wergelands dikt er blitt satt opp med barn og unge som utøvere, for eksempel "Røst i Ørkenen", «Jeg er nu saadan, jeg» og «Kvinnene på Kirkegården» - et av Wergelands store toleransedikt, og i slekt med «De tre» som står i diktsamlingen Jøden fra 1842, og med «I Tordenen» i hans første diktsamling fra 1829.

I 1983 fikk hele diktsyklusen Jødinden dramatisk form på Suttungteatret, med teatrets voksne skuespillere. Svein Gundersen var regissør, arkitekt Tore Lahn scenograf, Karen Høie spilte den krevende rollen som Tabitha.

Innhold[rediger | rediger kilde]

  • «Paa Sygelejet»
  • «Tornekviste?»
  • «Blodet» 1. «Barnet», 2. «Jomfruen», 3. «Mødrene», med tre deler: Ildebranden, Sammentreffet, Taknemmelighed.
  • «Den lykkelige Viv»
  • «Sjelekamp og seier»
  • «Kvinderne på Kirkegaarden»
  • «Drengen ved ‘Blåaporten’» 1. «Djurgårdsreisen», 2. «Afreisen», 3. «Afhentningen».
  • «Røst i Ørkenen»
  • «Jeg er nu saadan jeg! (statsøkonomisk)»
  • «Følg Kaldet
  • «Kaadt Ukrudt»
  • «Efterretningen» (Anhang)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Francis Bull. «Følg kaldet! Arkivert 16. august 2016 hos Wayback Machine.». Tretten taler på Grini. 1945

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]