De tre (dikt av Henrik Wergeland)

«De tre» er et dikt av Henrik Wergeland, utgitt i diktsamlingen Jøden (1842).

Diktet skildrer en mulla, en rabbiner, og en kristen nasireer, som møtes tilfeldig i en oase i Den syriske ørken. Muslimen er på vei til Bagdad, jøden til Damaskus og den kristne munken til Jerusalem.

Diktets første del er på prosa, og her kommer Wergeland med en av sine grunnteser: Enhver religion har et mildt og kjærlig hjerte. Han skildrer dermed de mange pilegrimsherbergene som på den tid lå langs karavanerutene i Midtøsten.^{[trenger referanse]} Muslimen, jøden og den kristne munken møtes altså som venner i oasen, og tilbringer natten der. Morgenen etter skal alle tre framsi hver sin morgenbønn, men kvier seg, fordi de er redde for å fornærme hverandre.^{[trenger referanse]} Det som løser problemet er tre fugler som synger i treet over dem, og de blir enige om å synge til Gud samtidig ifølge hver sine tradisjoner. «Er dette ikke et tegn fra himmelen, at også vår lovsang vil være den høyeste behagelig, om uttrykket er forskjellig?»

De tre lovsangene som følger er skrevet i lyrisk form med fast rim og rytme.^{[trenger referanse]} Han lar mullaen blant annet forkynne: «Allah dyrk og elsk din neste!» Rabbineren skuer inn i en forsonende messiansk fremtid for folket sitt, og den kristne nasireeren lar hele skaperverket prise Gud på Wergelandsk vis:

Hver en solbeskinnet stengel

engens slette bølger av

er en troens støttestav.

Når de så har skilt lag som venner, stanser de hver på sin kant et øyeblikk og spør seg selv: «Hva, om fuglene, som lærte oss å tilbe i sannhet, var tre engler, neddalte fra himmelen, fordi de ynkedes over vår skrøpelighet?»

Diktet er inspirert av, og står i gjeld til, skuespillet Nathan den vise av Gotthold Ephraim Lessing,^{[trenger referanse]} skrevet i 1779.

Eksterne lenker

https://www.nrk.no/kultur/religios-toleranse-i-henrik-wergelands-and-1.1656284