Ivor Novello

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Novello på 1920- eller 1930-tallet

David Ivor Davies (født 15. januar 1893 i Cardiff, død 6. mars 1951 i London), bedre kjent som Ivor Novello, var en walisisk komponist, sanger og skuespiller, som var en av de mest populære britiske artister i begynnelsen av det 20. århundre.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Llwyn-yr-Eos, Cowbridge Road East, Cardiff, Wales, som sønn av den kjente sangerinnen og lærerinnen Dame Clara Novello Davies og David Davies, som jobbet i skatteetaten. Moren hadde grunnlagt Welsh Ladys Choir.

Som ung gutt gjorde han det godt som sanger i Welsh Eisteddfod.[1] Moren begynte som stemmelærer i London, og der møtte gutten kjente artister som medlemmer av George Edwardess Gaiety Theatre company, klassiske musikere som Landon Ronald, og sangerinner som Adelina Patti.[2] En annen av morens venner var Clara Butt, som lærte ham å synge Abide with Me da han var seks år gammel.[3]

Han gikk i skolen i Gloucester, og så fra 1905 til 1909 på Magdalen College Choir School i Oxford. I 1910 kom han til London.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Ivor Novello ble først kjent gjennom sangen «Keep the Home Fires Burning», som han komponerte under første verdenskrig. Etter krigen opptrådte han på West End theatre i egne musikkshow. Det best kjente var The Dancing Years (1939). Novello spilte i to tidlige filmer av Alfred Hitchcock, The Lodger (1927) og Downhill (1927). Senere dro han til Hollywood og spilte i en rekke vellykkede filmer. Det var likevel scenen som var hans store kjærlighet og som ble mediet for hans store suksesser.

Novello skrev musikkteater i operettestil, og var en av de siste store komponistene i denne stilen. Han skrev stort sett sin musikk til librettoer av Christopher Hassall.

Under annen verdenskrig ble han dømt for illegal bruk av rasjonert bensin og kortvarig fengslet. Dette fallet fra luksuslivet han hadde levet til da gikk sterkt inn på ham, og han ble aldri den samme mannen etter løslatelsen. Han fortsatte likevel å opptre på scenen frem til sin plutselige død i London den 6. mars 1951.

Novello var homoseksuell, og var velkjent for noen av sine mer glamorøse homoseksuelle affærer. Gjennom 35 år var han skuespilleren Bobbie Andrews' elsker og han hadde en affære med poeten og forfatteren Siegfried Sassoon. Det ble påstått av W. Somerset Maugham at Winston Churchill hadde betrodd ham å en gang ha vært i seng med Novello.

Ivor Novello Award er en musikkpris oppkalt etter Novello som utdeles årlig av musikkindustrien. The Ivor Novello Appreciation Bureau er en organisasjon som arbeider for å holde minnet om Novello levende. I 2005 ble Strand Theatre i London omdøpt til Novello Theatre.

Novello ble portrettert i Robert Altmans film Gosford Park (2001) av Jeremy Northam og flere av hans sanger ble brukt i filmen, bl.a. sangen The Land of Might-Have-Been.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Day, Barry (ed). The Letters of Noël Coward. London: Methuen. (2007). ISBN 978-0-7136-8578-7.
  • Gaye, Freda. Who's Who in the Theatre, fourteenth edition, 1967. London: Sir Isaac Pitman and Sons.
  • Hoare, Philip. Noël Coward, A Biography. London: Sinclair-Stevenson (1995). ISBN 1-85619-265-2.
  • MacQueen-Pope, W. J. Ivor: The Story of an Achievement. London: Hutchinson (1954)
  • Roberts, John Stuart. Siegfried Sassoon, London: Metro Publishing (2005). ISBN 1-84358-138-8
  • Harding, James. Ivor Novello, London: W. H. Allen (1987) ISBN 0-491-03385-0
  • Noble, Peter (1951). Ivor Novello: Man of the Theatre. London: Falcon Press. 
  • Slattery-Christy, David. In Search of Ruritania: The Life and Times of Ivor Novello, Authorhouse, 2006 ISBN 1425949436
  • Norton, Richard C., "Coward & Novello", Essay for the Operetta Research Center Amsterdam.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ MacQueen-Pope, s. 29
  2. ^ Snelson, John. "Novello, Ivor (1893–1951)", Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004; online editiion, January 2011, accessed 17 March 2011 (Abonnement påkreves)
  3. ^ Trewin, J. C. "Popular Idol", The Times Literary Supplement, 18 May 1951, p. 304