Iver Hirtzholm
| Iver Hirtzholm | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. juni 1635[1] Hørsholm[2] | ||
| Død | 25. juni 1693 (58 år) | ||
| Beskjeftigelse | Historiker | ||
| Utdannet ved | Sorø Akademi Københavns Universitet | ||
Iver Hirtzholm (født 15. juni 1635 i Danmark, død etter 25. juni 1693 antakelig i Risør) var en dansk jurist, faglig forfatter og ordenshistoriker som ble dommer (assessor) i Overhoffretten i Norge. Hans navn er også skrevet som Iver Nielssøn Hirtzholm, Iver Nielsen Hertzholm, Ivar Hertzholm og Ifver Hirtzholm.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Slektsnavnet tok han i datidens navneform etter stedet Hørsholm (Hirschholm/Hirtzholm), nord for København, der han kom fra og hvor faren, Niels Olufsen, var fiskemester.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Iver Hirtzholm ble lic.jur. 1673 på en avhandling om livegenskap: De servitute personali et reali. Han ble gift (kgl. bevilling 19.12.1673) med den norske Dorthe Ingvorsdatter (død 1686 i Risør), han slo seg ned i Norge og ble i 1675 assessor i overhoffretten. Han hadde to brødre som også slo seg ned i Norge, Oluf Nielsen som var fogd i Telemark, og Peder N. Munch som var fogd i Tune fogderi, mens deres søster Else var gift med professor Jens Bircherod.[3]
Han arbeidet med den danske Elefantordenens historie og hans store verk om ordenen ble utgitt etter hans død.
For Norge har han spesiell interesse også fordi han har etterlatt seg et manuskript (våpenbok) med norske personers våpenskjold, mange fra middelalderen:Insignia quædam virorum illustrium in Norvegia quodam habitantium.[4][5]
Basert på Hirtzholms manuskript utformet også Gerhard Schøning sin våpenbok som ble utgitt i 2013 med kommentarer av Harald Nissen og Terje Bratberg.
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Justa Danorum causa pro justa Batavorum defensione ad Bergas, 1665
- Christiani V. Salvings Beskriffvelse, 1671
- De servitute personali et reali, 1673
- Insignia quædam virorum illustrium in Norvegia quodam habitantium
- Breviarium eqvestre, seu De illustrissimo & inclytissimo eqvestri ordine Elephantino ejusq; origine, progressu, ac splendore hodierno tractatus, collectus ex antìqvis diplomatibus, bullis, numismatibus, insignibus, praecipue autem ex posthumo & manuscripto Iyari Hertzholmii codice, utgitt av hans svoger, Jens Bircherod, København 1704
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Dansk Biografisk Leksikon, artikkel «Ivar Hertzholm»
- Harald Nissen og Terje Bratberg: Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende, Pirforlaget, Trondheim 2013
- Johan Marius Setsaas: «Schønings våpenbok: Til glede og bekymring», Genealogen nr. 2/2014, Oslo 2014, side 45-51
- Hans Cappelen: "Noen norske våpenbøker", Heraldisk Tidsskrift, bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 84-88
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Eneveldets menn i Norge, side(r) 200[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dansk biografisk Lexikon, 1. utgave[Hentet fra Wikidata]
- ^ Øystein Rian: Bratsberg på 1600-tallet, Oslo 1997, side 77.
- ^ Manuskriptet er fotografert og lagt ut på wikipedia commons:[1].
- ^ En liste over de nummererte 211 våpenskjoldene og våpeninnehaverne, ligger på Vigerusts nettsted: «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. mai 2016. Besøkt 11. februar 2015..
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Iver Nielssøn Hirtzholm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: arkiv etter Iver Hirtzholm