Ivar Rooth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ivar Rooth
Født2. nov. 1888[1][2]Rediger på Wikidata
Hedvig Eleonora församling[1]
Død27. feb. 1972[1][2]Rediger på Wikidata (83 år)
Lidingö församling[1]
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, handelsskolekandidat Rediger på Wikidata
Embete
  • Generaldirektør i Det internasjonale pengefondet (1951–1956)
  • sjef for den svenske sentralbanken Rediger på Wikidata
Utdannet vedUppsala universitet (1906–) (akademisk grad: cand.jur.)
BarnGösta Rooth
Lars Rooth
NasjonalitetSverige
GravlagtNorra begravningsplatsen (1972–)[3]

Ivar Rooth (født 2. november 1888 i Stockholm, død 27. februar 1972 i Lidingö[4][5]) var en svensk jurist, økonom og bankmann, fra 1929 leder for Sveriges Riksbank og fra 1951 president for Det internasjonale pengefondet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ivar Rooth var sønn av direktør Otto Rooth og dennes hustru Ellen, født Hertzman. Ivar Rooth studerte ved Uppsala universitet, der han 1911 tok en jur.cand.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Rooth ble ansatt som biträdande ombudsman i Handelsbanken i 1914, der han raskt avanserte. I 1921 blev han ordfører i Stockholms taxeringsnämnd.

I 1929 tok han over Riksbanken og var i den stillingen til 1948 - en periode disse årene var han også fullmektig i Postsparbanken (1944-48). Dessuten var han direktør for Den internasjonale oppgjørsbanken i Basel fra 1931-1933 og 1937-1949. I 1948 trådte Rooth tilbake fra ledelsen av Riksbanken i protest mot nullrentepolitikken.[6]

I 1951 ledet han en delegasjon til Irak for Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling.

I 1951 ble han president for Det internasjonale pengefondet (IMF). I sin første tale til medlemslandene som IMF-leder, 11. september 1951, sa Rooth at Fondet «gikk inn for fjering eller modifisering av vekslingsretriksjoner og andre diskriminatoriske tiltak»[7] for å underlette en friere flyt av internasjonal handel og betalinger. Denne generelle politikk ble så implementert av IMFs bruk av sine ressuraer. Dette inisierte IMFs policy med trekk i porsjoner (tranches). I 1952 ble det initiert, i pakt med de opprinnelige Articles of Agreement, fem år etter at IMF innledet finansielle operasjoner, årlige konsultasjoner under Art. XIV med medlemmer som hadde veksklingsrestriksjoner. IMF introduserte set generelt rammeverg for Stand-by Arrangements, og kriteriene for slike ble standardiserte. Rooths periode som Managing Director for IMF utløp 27. april 1956, men han aksepterte et ønske fra eksekutivstyret om å fortsette frem til 3. oktober 1956.

Han satt også i FNs pensjonsfondsråd fra 1951 til 1961. Fra 1960 til 1962 ledet han Sentralbanken i Kuwait.

Han avsluttet sin yrkesaktive karriere i 1962, og bodde fra da av på Lidingö.[5]

Familie[rediger | rediger kilde]

Ivar Rooth giftet seg 1931 med Ingrid Söderlind (1899–1996). Datteren Ellen, født 1937, giftet seg i 1961 med juristen Johan Lind. Sønnen Gösta Rooth (1918-2008) var lege og pioner innen feltet perinatal medisin. Sønnen Lars Rooth (1921-2012) konverterte til katolisismen og ble prest i jesuittordenen og var ansvarlig for Vatikanradioens skandinaviske sendinger.

Ivar Rooth er begravd på Norra begravningsplatsen utenför Stockholm.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, «Ivar Rooth», Svensk biografisk leksikon-ID 6856[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004177, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Rooth, IVAR, besøkt 28. november 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Ivar Rooth Dies; Swedish Banker; Led World Monetary Fund From 1951 to 1956», The New York Times, 29. februar 1972, http://select.nytimes.com/gst/abstract.html?res=F1081FFB3C59107A93CBAB1789D85F468785F9 
  5. ^ a b Mal:Munzinger
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen . Besøkt 22. juli 2019.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 27. august 2010. Besøkt 22. juli 2019. 
  7. ^ ..sought removal or modification of exchange restrictions and other discriminatory practices
  8. ^ SvenskaGravar

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]