Isidor av Thessalonika

Isidor av Thessalonika
Født		1385 Monemvasia
Død		27. apr. 1463 Roma
Beskjeftigelse		Diplomat, katolsk prest, teolog, fange
Embete		Dekan over kardinalkollegiet (1461–1463) Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1450–1451) metropolitt av Kiev og hele Rus (1437–1441) kardinalprest (Santi Marcellino e Pietro, 1440–1451) Cardinal Bishop of Sabina (Vescovio) (1451–1463) apostolisk administrator (1451–1455) apostolisk administrator (1456–1463) apostolisk administrator (1458–1459) Latin Patriarch of Constantinople (1458–1463)
Nasjonalitet		Østromerriket
Gravlagt		Peterskirken
Våpenskjold
Isidor av Thessalonika på Commons

Isidor av Thessalonikas liturgibok

Isidor av Thessalonika (født mellom 1380 og 1390 et sted sør i Grekenland, død 27. april 1463 i Roma) var en biskop som ivrig arbeidet for en union mellom den ortodokse kirke og den katolske kirke. Han var både ortodoks metropolitt av Kyiv og katolsk kardinal og titulærpatriark av Konstantinopel.

Liv og virke

Bakgrunn

Isidor ble født i det sørlige Grekenland om dro til Konstantinopel i ung alder. Han ble der hegumen (abbed) ved St. Demetrius-klosteret i byen. Han ivret for forsoning med Vestkirken, og ble i 1434 sendt av den bysantinske keiser Johannes VIII for å åpne forhandlinger med dette for øye på konsilet i Basel.^{[trenger referanse]}

Metropolitt av Kyiv

I 1437 utnevnte den økumeniske patriark Iosef II Isidor til metropolitt av Kyiv (med sete i Moskva), som var det høyeste embetet i den russiske kirka. Snart etter reiste han med en russisk delegasjon til konsilet i Ferrara, der han undertegnet enhetsavtalen. Den fikk ingen varig virkning, fordi andre østlige kristne avviste den snart etter.^{[trenger referanse]}

Kardinal

Rett etter konsilet utnevnte pave Eugenius IV Isidor til apostolisk legat for hele Russland og Litauen og kreerte ham den 18. desember 1439 til kardinal. Da Isidor ankom Moskva i 1441 og proklamerte unionen med Roma i kirken i Kreml, ble det klart at verken storfyrst Vasilij II eller storparten av de russiske biskoper ville vite noe av det. Han ble avsatt av et bisperåd og fengslet av storfyrsten. Dette førte også til et brudd mellom den russiske og den greske kirke, siden metropolittene av Moskva deretter ble valgt uten godkjenning fra den økumeniske patriarken.

Isidor klarte i 1443 å flykte og rømte til Roma. Der utnevnte pave Nikolas V ham til kardinalbiskop av Sabina. Paven sendte ham til Konstantinopel for å få bekreftet gjenforeningen med den ortodokse kirke, og sendte også med ham 200 soldater for å forsterke byens forsvar mot osmanene. Den 12. desember 1452 ble gjenforeningen markert med en gudstjeneste i Hagia Sofia, men var ytterst kortvarig.

Isidor opplevde tyrkernes erobring av byen den 29. mai 1453, og unngikk angivelig døden ved å kle opp et lik i hans røde kardinalsgevanter. Tyrkerne skal ha hogd av dets hode og ført det i triumf gjennom gatene. Den ekte kardinalen ble tatt til fange som en ubetydelig slave og sendt til Lilleasia. Der kom han seg unna og kom tilbake til Roma.

Latinsk patriark av Konstantinopel

Pave Pius II utnevnte Isidor i 1459 til latinsk patriark av Konstantinopel og til apostolisk administrator av Nikosia erkebispedømme (Kypros). Begge embeter var i praksis rene ærestitler. De siste to år av sitt liv var han i tillegg dekanus av kardinalkollegiet. Han døde i Roma i 1463.

Litteratur

• Isidore of Thessalonica, Eintrag in der Catholic Encyclopedia
• (de) Karin Groll: «Isidoros von Kiew» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 1382–1383.

Eksterne lenker

•  (en) Isidore of Kiev – kategori av bilder, video eller lyd på Commons