Isidor Rubinstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Isidor Rubinstein
Født28. mars 1909Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død27. mars 1945Rediger på Wikidata (35 år)
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Isidor Rubinstein (født 28. mars 1909 i Kristiania, død 27. mars 1945 ved Miste[1][2]) var en norsk handelsmann, motstandsmann under andre verdenskrig og konsentrasjonsleirfange.[3] Han overlevde Auschwitz og ble skutt og drept under kaoset i krigens siste dager.[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Isidor Rubinstein (født 1908 eller 1909) var sønn av Harry Rubinstein og Rebecca Mendel. Foreldrene innvandret fra den litauiske/latviske delen av Det russiske keiserriket. Ti år gammel ble han sent til skole i Frankfurt-am-Main. Etter fem år kom han tilbake til Oslo og gikk på Ris skole. Da han ble 17 år, reiste han til Canada, hvor han jobbet i 2 år i ulike yrker. 1928 kom han tilbake og tok handelsutdanning i bydelen St. Hanshaugen i Oslo.[3][4]

På 1930-tallet arbeidet han en tid i gruvene ved Johannesburg og deretter ved norske hvalkokeri i Sørishavet, for å tjene penger til utdanning.[3]

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Snublestein til minne om Isidor Rubinstein, Sorgenfrigata 35, Majorstuen, Oslo

Etter den tyske invasjonen 9. april 1940 deltok han i de norske styrkene. Han skaffet seg en skøyte for å ta seg over til Skottland, men ble avslørt av Gestapo og arrestert 19. april 1941 etter å ha blitt angitt. Han ble anklaget for forræderi av Feldkriegsgericht der Kommandantur Oslo sammen med Gustav Gjertz, Edvard Aslaksen, Odd Gjesteby og Harald Drangsholt og dømt til fire års tukthus den 28. november 1941.[5] Han og kameratene ble i januar 1942 sendt til fengselet Fuhlsbüttel i Hamburg.[6]

12. mai 1943 ble han overført til Auschwitz (et notat i Rubinsteins fangemappe noterer at han ble flyttet til politifengsel Hamburg for å bli transportert til en «Arbeits- und Erziehungslager». Straffen skal midlertidig «utsettes»).[7]

Da sovjetiske styrker nærmet seg østfra ble de gjenlevende fangene i Auschwitz drevet vestover, først til jernbaneknutepunktet Gleiwitz og videre med tog til Mittelbau-Dora (i Harz), hvor han traff landsmannen Moritz Kahan. Etter en tid ble Rubinstein og Kahan sendt videre fra Dora med tog, etter seks dager kom de til Miste[a] da var det bare fem i live av 135 i den fullstappede jernbanevognen. Rubinstein ba SS-vakten Schäfer om vann, hvorpå Schäfer svarte «Ditt jødesvin, jeg skal gi deg vann!» og drepte Rubinstein med en skuddsalve. Rett etter ble toget truffet av bomber og Kahan kom seg unna.[8][9] Ifølge Mendelsohn stanset toget fordi lokomotivet ble truffet av allierte bomber. Kahan var ifølge Mendelsohn på flukt i ni dager i kampsonen før han traff de amerikanske soldatene.[8] Kahan sørget for å få Rubinstein gravlagt (ved Gardelegen[3]) og Rubinsteins grav ble gjenfunnet etter krigen og urnen flyttet hjem til Norge av den norske militærmisjonen.[8] Av norske jøder som ikke overlevde deportasjonen, var Rubinsteins grav den eneste som ble funnet.[1][9]

Rubinsteins mor og søster flyktet til Sverige i november i 1942. Hans brødre Salomon, David og Willy deltok i motstandskamp i Skottlandsbrigaden (David og Willy) og i britisk/sørafrikanske styrker (Salomon).[10]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

a^ Kildene oppgir at toget med Kahan og Rubinstein kom frem til byen Miste, men uten å angi nærmere hvor Miste ligger. Det ligger en landsby «Miste» helt øst i Nederland, mellom Münster og Arnhem. De allierte krysset Rinen litt lenger sør (ved Rees og Wesel) 23-24. mars, i Operasjon Plunder. Kahan og Rubinsteins tog ble truffet av allierte bomber omkring 27. mars (Rubinsteins dødsdato) og Kahan kunne slutte seg til amerikanske soldater. Mendelsohn skriver at det dreier seg om byen Mieste nord i dagens Sachsen-Anhalt.[8] Bruland mener det dreier seg om landsbyen «Meiste» i Nordrhein-Westfalen.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Guldseth, Torbjørn: Norges krigsgravtjeneste Arkivert 6. oktober 2015 hos Wayback Machine. Tidsskrift for tannlegeforeningen, 118:540-541.
  2. ^ Gravferdsetaten oppgir: "Isidor Rubinstein 28.03.1909 - 27.03.1945, Gravlagt: 15.03.1950, Helsfyr"
  3. ^ a b c d e Våre falne: 1939-1945. Oslo: Grøndahl. 1950. 
  4. ^ Curriculum Vitae, skrevet av Isidor Rubinstein 29. januar 1942 i fengsel Hamburg Fuhlsbüttel. Staatsarchiv Hamburg, Signatur 242-1_II_Abl. 17_R_Rubinstein
  5. ^ Rettsprotokoll fra Feldkriegsgericht der Kommandantur Oslo finnes i Rubinsteins fangemappe, som er arkivert i arkivet Zuchthaus Fuhlsbüttel, Staatsarchiv Hamburg, Signatur 242-1_II_Abl. 17_R_Rubinstein.
  6. ^ Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012, s.117.
  7. ^ Rubinsteins fangemappe, arkiv Zuchthaus Fuhlsbbüttel, Staatsarchiv Hamburg, Signatur 242-1_II_Abl. 17_R_Rubinstein
  8. ^ a b c d Mendelsohn, Oskar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år (bind 2, s.181, s.282). Universitetsforlaget, 1987.
  9. ^ a b Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995.
  10. ^ «Snublesteiner». www.snublestein.no. Besøkt 24. juli 2022. 
  11. ^ Bruland 2012 s. 134

Litteratur[rediger | rediger kilde]