Irénée Hausherr
| Irénée Hausherr | |||
|---|---|---|---|
| Født | Robert Médard Hausherr 7. juni 1891[1][2][3][4]  Eguisheim[3] | ||
| Død | 5. des. 1978[3][4][5] (87 år) Colmar[3] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, teolog, universitetslærer, oversetter | ||
| Utdannet ved | Det pavelige orientalske institutt | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Arbeidssted | Det pavelige orientalske institutt | ||
| Fagfelt | Teologi,[6] Patristikk,[6] oversettelsesaktivitet[6] | ||
Irénée Hausherr (født 7. juni 1891 i Eguisheim i Alsace i Frankrike, død 5. desember 1978 i Colmar) var en fransk jesuitt og professor for patristikk og østkirkelig spiritualitet ved Det pavelige orientalske institutt.
Hausherr gikk på den apostolske skolen i belgiske Thieu og inntrådte i 1909 i jesuittordenen. Under første verdenskrig studerte Hausherr katolsk teologi i Gemert (Nederland), Enghien (Belgia) og Paris. Hausherr studerte også språkene tysk og engelsk, gresk, syrisk, armensk, arabisk, russisk og andre slaviske språk.
Han ble presteviet 15. juli 1923. Etter studier i filologi og teologi underviste han fra 1927 ved Det pavelige orientalske institutt i Roma. I 1934 ble han progessor for kristen spiritualiet, og senere også professor for patristikk.
Hausherr anses som grunnlegger av den vitenskapelige disiplin som granske fundamentene for østlig spiritualitet.[trenger referanse] Hans etterfølger, pater Tomáš Špidlík, videreutviklet denne vitenskapsdisiplinen.[trenger referanse]
Hausherr offentliggjorde mange vitenskapelige arbeider.
Skrifter
[rediger | rediger kilde]- Irénée Hausherr: Saint Théodore Studite: l'homme et l'ascète (d'après ses catéchèses), i: Orientalia Christiana, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1926
- Georg Hofmann, Guillaume de Jerphanion, Irénée Hausherr, Maurice de La Taille, Mauricio Gordillo, Mĕshīḣāzĕkhā, Nicolas Baumgarten, Franz Zorell: Le calice d'Antioche: les théories du dr. Eisen et la date probable du calice, in: Ausgabe 32, Band 2 von De Oriente: documenta, studia et libri, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1927
- Irénée Hausherr, Joseph C. Panjikaran, Bohumil Spáčil, Iwan von Kologriwof: Christianity in Malabar: with special reference to the St. Thomas Christians of the Syro-Malabar rite, in: Ausgabe 26, Band 1 von De Oriente: documenta, studia et libri, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1928
- Irénée Hausherr, Nicétas Pectoratus, Gabriel Horn: Un grand mystique byzantin: vie de Syméon le Nouveau Théologien (949-1022), in: Orientalia Christiana, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1928
- Irénée Hausherr, Georg Hofmann, Alexandre Deubner: Evêques russes en exil: douze ans d'épreuves (1918-1930), in: Orientalia Christiana, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1931
- Irénée Hausherr: De doctrina spirituali Christianorum Orientalium, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1933
- Irénée Hausherr, Cipriano Vagaggini, Wilhelm de Vries: Maria nelle opere di Origene, in: Orientalia Christiana analecta, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1947
- Irénée Hausherr, Mauricio Gordillo, Michael Lacko, Nicolò Rossi: Rom und der Athos: Briefwechsel zwischen dem Missionar auf dem Athos Nikolaus Rossi und der Kongregation de Propaganda Fide, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1954
- Irénée Hausherr, Tomáš Špidlík, Wilhelm de Vries: Joseph de Volokolamsk: un chapitre de la spiritualité russe, in: Orientalia Christiana analecta, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1956
- Heinrich Husmann (Hrsg.), Irénée Hausherr, Giulio Antonio Santori, John Krajcar: Die Melodien des chaldäischen Breviers Commune, nach den Traditionen Vorderasiens und der Malabarküste, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1967
- Heinrich Husmann (Hrsg.), Giulio Antonio Santori, Irénée Hausherr, John Krajcar: Cardinal Giulio Antonio Santoro and the Christian East: Santoro's audiences and consistorial acts, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1967
- Irénée Hausherr, Josef Frickel: Études de spiritualité orientale, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1968
- Irénée Hausherr: Leben aus dem Gebet, O. Müller 1969
- Irénée Hausherr: Carità e vita christiana, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1970
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 23. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 4266, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, besøkt 25. april 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20231202273, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Verk av og om Irénée Hausherr i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket