Hopp til innhold

Irénée Hausherr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Irénée Hausherr
FødtRobert Médard Hausherr
7. juni 1891[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Eguisheim[3]
Død5. des. 1978[3][4][5]Rediger på Wikidata (87 år)
Colmar[3]
BeskjeftigelseKatolsk prest, teolog, universitetslærer, oversetter Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet pavelige orientalske institutt
NasjonalitetFrankrike
ArbeidsstedDet pavelige orientalske institutt
FagfeltTeologi,[6] Patristikk,[6] oversettelsesaktivitet[6]

Irénée Hausherr (født 7. juni 1891 i Eguisheim i Alsace i Frankrike, død 5. desember 1978 i Colmar) var en fransk jesuitt og professor for patristikk og østkirkelig spiritualitet ved Det pavelige orientalske institutt.

Hausherr gikk på den apostolske skolen i belgiske Thieu og inntrådte i 1909 i jesuittordenen. Under første verdenskrig studerte Hausherr katolsk teologi i Gemert (Nederland), Enghien (Belgia) og Paris. Hausherr studerte også språkene tysk og engelsk, gresk, syrisk, armensk, arabisk, russisk og andre slaviske språk.

Han ble presteviet 15. juli 1923. Etter studier i filologi og teologi underviste han fra 1927 ved Det pavelige orientalske institutt i Roma. I 1934 ble han progessor for kristen spiritualiet, og senere også professor for patristikk.

Hausherr anses som grunnlegger av den vitenskapelige disiplin som granske fundamentene for østlig spiritualitet.[trenger referanse] Hans etterfølger, pater Tomáš Špidlík, videreutviklet denne vitenskapsdisiplinen.[trenger referanse]

Hausherr offentliggjorde mange vitenskapelige arbeider.

  • Irénée Hausherr: Saint Théodore Studite: l'homme et l'ascète (d'après ses catéchèses), i: Orientalia Christiana, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1926
  • Georg Hofmann, Guillaume de Jerphanion, Irénée Hausherr, Maurice de La Taille, Mauricio Gordillo, Mĕshīḣāzĕkhā, Nicolas Baumgarten, Franz Zorell: Le calice d'Antioche: les théories du dr. Eisen et la date probable du calice, in: Ausgabe 32, Band 2 von De Oriente: documenta, studia et libri, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1927
  • Irénée Hausherr, Joseph C. Panjikaran, Bohumil Spáčil, Iwan von Kologriwof: Christianity in Malabar: with special reference to the St. Thomas Christians of the Syro-Malabar rite, in: Ausgabe 26, Band 1 von De Oriente: documenta, studia et libri, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1928
  • Irénée Hausherr, Nicétas Pectoratus, Gabriel Horn: Un grand mystique byzantin: vie de Syméon le Nouveau Théologien (949-1022), in: Orientalia Christiana, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1928
  • Irénée Hausherr, Georg Hofmann, Alexandre Deubner: Evêques russes en exil: douze ans d'épreuves (1918-1930), in: Orientalia Christiana, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1931
  • Irénée Hausherr: De doctrina spirituali Christianorum Orientalium, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1933
  • Irénée Hausherr, Cipriano Vagaggini, Wilhelm de Vries: Maria nelle opere di Origene, in: Orientalia Christiana analecta, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1947
  • Irénée Hausherr, Mauricio Gordillo, Michael Lacko, Nicolò Rossi: Rom und der Athos: Briefwechsel zwischen dem Missionar auf dem Athos Nikolaus Rossi und der Kongregation de Propaganda Fide, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1954
  • Irénée Hausherr, Tomáš Špidlík, Wilhelm de Vries: Joseph de Volokolamsk: un chapitre de la spiritualité russe, in: Orientalia Christiana analecta, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1956
  • Heinrich Husmann (Hrsg.), Irénée Hausherr, Giulio Antonio Santori, John Krajcar: Die Melodien des chaldäischen Breviers Commune, nach den Traditionen Vorderasiens und der Malabarküste, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1967
  • Heinrich Husmann (Hrsg.), Giulio Antonio Santori, Irénée Hausherr, John Krajcar: Cardinal Giulio Antonio Santoro and the Christian East: Santoro's audiences and consistorial acts, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1967
  • Irénée Hausherr, Josef Frickel: Études de spiritualité orientale, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1968
  • Irénée Hausherr: Leben aus dem Gebet, O. Müller 1969
  • Irénée Hausherr: Carità e vita christiana, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum 1970

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 23. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 4266, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, besøkt 25. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20231202273, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]