Ion Barbu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ion Barbu
Ion Barbu.jpg
FødtDan Barbilian
19. mars 1895[1][2]
Câmpulung
Død11. august 1961[1][2] (66 år)
București
Gravlagt Cimitirul Șerban Vodă, Central cemetery of Chișinău
Utdannet ved Universitetet i București, Georg-August-Universität Göttingen
Beskjeftigelse Matematiker[3], lyriker, skribent
Nasjonalitet Romania
PseudonymIon Barbu

Ion Barbu (født 18. mars 1895 i Câmpulung-Muscel; død 11. august 1961 i București) er det litterære pseudonymet til matematikeren Dan Barbilian.

Ion Barbu, som var sønn av dommeren Constantin Barbilian (som hadde latinisert etternavnet sitt Barbu til Barbilian), blir ansett for å være en av de største rumenske dikterne fra det 20. århundret[4] til tross for at to diktsamlinger var alt han publiserte.

Matematikeren[rediger | rediger kilde]

Allerede som gymnaselev publiserte han matematiske artikler i Gazeta matematică og studerte deretter matematikk ved Universitetet i București (1914-1921), med et avbrekk for å utføre militærtjenesten under første verdenskrig). Mellom 1921 og 1924 studerte han i Tyskland (Göttingen og Berlin) med et statsstipend. Fra 1925 til 1927 var han gymnaslærer i Giurgiu, da han ble invitert til å bli vitenskapelig assistent i București av professor Gheorghe Țițeica. Han tok sin doktorgrad i 1929, og ble professor i algebra ved Vitenskapsuniversitetet i București i 1942.[5] I 1940 og 1941 publiserte han to artikler, Zur Axiomatik der projektiven ebenen Ringgeometrien I Jahresber. Deutsch. Math.- Verein 50 (1940), og Zur Axiomatik der projektiven ebenen Ringgeometrien II Jahresber. Deutsch. Math.- Verein. 51 (1941), som inspirerte en forskerretning innen ringgeometrien som i dag forbindes med ham selv, Hjelmslev[6] og Wilhelm Klingenberg.

Dikteren[rediger | rediger kilde]

Han debuterte i 1918 med diktet Ființa («Værelsen»)i tidsskriftet Literatorul, et tidsskrift ledet av dikteren Alexandru Macedonski, for deretter å publisere flere dikt i tidsskriftet Sburâtorul.

Et av hans best kjente dikt, După melci («Sneglesanking»), publiserte han først i tidsskriftet Viața Românească (1921) og deretter i diktsamlingen med samme tittel (også 1921).

Hans verker kan inndeles i tre faser: den parnassienistiske (til 1921), den baladisk-orientalske (1921–1925) og den hermetiske (etter 1925).

Politisk bekjennelse[rediger | rediger kilde]

Barbu var stort sett apolitisk, med ett unntak: i 1940 meldte han seg inn i den fascistiske bevegelsen Jerngarden (som hadde lovet å gi ham et professorat hvis de kom til makten). Samme år skrev han også et hyllingsdikt til Hitler.[7]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • După melci («Sneglesanking»), 1921
  • Joc secund («Gjenspeilt lek»), 1930

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Al. Piru, Istoria literaturii române, Ed. Grai și suflet, Bucureși, 1994, ISBN 973-95573-4-1

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 2. mai 2014
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11885700g
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 24. jun. 2015
  4. ^ Alexandru Ciorănescu, Ion Barbu, Twayne Publishers, Boston, 1981. ISBN 0-8057-6432-1
  5. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 16. august 2013. Besøkt 21. mars 2013. 
  6. ^ http://www.ams.org/msc/51-xx.html
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. april 2014. Besøkt 30. august 2013.