Interjeksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

En interjeksjon (av latin interjicere – «kaste imellom»)[1] er i norsk språk en ordklasse. Ordklassen omfatter ord som normalt ikke kan kombineres med andre ord, som ikke har funksjon som et ledd i en setning, og som ikke kan bøyes. En interjeksjon er ofte et utrop som gir uttrykk for enten følelsesmessige eller fysiske reaksjoner.[2][3]

Interjeksjoner blir ofte fulgt av et utropstegn.[2][3]

Inndelinger[rediger | rediger kilde]

Ordklassen kan deles i fire grupper:[4]

Lydhermende ord[rediger | rediger kilde]

Lydhermende ord (onomatopoetikon) som:

  • Pling!
  • Pang!
  • Voff!

Utropsord[rediger | rediger kilde]

Eksempler:

  • Au!
  • Fy!
  • Æsj!
  • Akk!
  • Huttetu!
  • Hurra!
  • Fysj!
  • Pytt!
  • Gudskjelov!
  • Prosit!
  • Gosj!
  • Faen!

Svarord[rediger | rediger kilde]

Eksempler:

  • Ja
  • Nei
  • Tja
  • Kanskje

Hilsener[rediger | rediger kilde]

  • Hei!
  • Hallo
  • Adjø
  • Farvel

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Interjeksjon» – Bokmåls- og Nynorskordboka, UiO. Besøkt 4. mai 2016
  2. ^ a b Interjeksjon: grammatikk. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 4. mai 2016 fra https://snl.no/interjeksjon%2Fgrammatikk.
  3. ^ a b «Interjeksjoner» – Ordnett.no, Kunnskapsforlaget. Besøkt 4. mai 2016
  4. ^ «Interjeksjoner» – Norsksidene.no, Globalskolen, Norsk Nettskole og Høgskulen i Volda. Besøkt 4. mai 2016