Ordklasse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ordklasser er grupper som ordene i et språk deles inn i, i henhold til deres form (morfologi) eller funksjon (syntaks) i setningen. Ordklasseinndelinga har sitt opphav i latinsk grammatikk.

Det greske verket Tekhne grammatike, som tilskrives Dionysios Thrax (100-tallet f.Kr.), grupperer ordene i åtte kategorier.

Ordklasser i norsk[rediger | rediger kilde]

Norsk referansegrammatikk opererer med følgende ordklasser:

  • Substantiv – navn på steder,personer og ting
  • Adjektiv – beskriver et eller flere substantiv
  • Pronomen – settes i stedet for et substantiv
  • Determinativ – bestemmer substantivet nærmere
  • Verb – navn på en handling
  • Adverb – beskriver/modifiserer verb, adjektiv eller andre adverb
  • Preposisjon – forteller hvor verbet/substantivet befinner seg i forhold til et annet verb/substantiv i både tid og rom
  • Konjunksjon – binder sammen to og to ord av samme ordklasse eller to helsetninger
  • Subjunksjon – innleder bisetninger
  • Interjeksjon – Spesielle ord som gir et bilde av lyder som ikke kan skrives, følelser eller meninger

Tidligere regnet en substantiv, adjektiv, verb, pronomen, artikler, adverb, preposisjoner, konjunksjoner, interjeksjoner, tallord og infinitivsmerket som ordklasser i norsk.