Innovasjonsdistrikt
Innovasjonsdistrikt og forsknings- og innovasjonsdistrikt er begreper som i noen grad er brukt om områder der flere forsknings- og innovasjonsvirksomheter er samlet.
Tanken bak innovasjonsdistrikter kan være at forskningsinstitusjoner og andre kunnskapstunge virksomheter samler seg og samarbeider med gründere, inkubatorer, investorer og det offentlige. Målet beskrives noen ganger som å fremme innovasjon, kreativitet og kommersialisering av idéer og kunnskap.[1] Større virksomheter, for eksempel universitet eller sykehus, fungerer som ankere i innovasjonsdistriktet, ved at andre aktører ønsker å plassere seg i nærheten av disse.[2] Formålet er å utvikle attraktive bydeler, nye arbeidsplasser og innovative næringer.
I Norge ble Blindern–Gaustad-området omtalt som «Forskningsbyen» fra 1950-årene da universitetet bygget ut sin tilstedeværelse på Blindern mens flere tekniske institutter etablerte seg på Gaudstadjordene.[3][4][5][6] Flere av forskningsvirksomhetene i området etablerte i 2019 foreningen Oslo Science City, som skal fremme området som et «innovasjonsdistrikt».[7]
Etablering av innovasjonsdistrikt[rediger | rediger kilde]
Å etablere internasjonalt anerkjente innovasjonsdistrikt er ressurskrevende. I tillegg til direkte tilskudd, kan ressurser tilgjengeliggjøres gjennom det som betegnes som fusjonering.[8] Her samler satsingen relevante og overlappende ansvarsområder hos aktørene med tilhørende ressurser og tar ut stordriftsfordelene. Alternativt kan aktørene oppnå mål ved å gjøre satsingens strategi og tiltak om til sine egne, gjennom ratifisering.[9] For å oppnå dette organiseres relevante aktører vanligvis i et nettverkssamarbeid.
Liste over innovasjonsdistrikt i Norge[rediger | rediger kilde]
- Forskningsbyen i Oslo
- Marineholmen forskningspark (Bergen)[10]
- Trondheim innovasjonsdistrikt[11]
- Innovasjonsdistrikt Sentrum (Oslo)
- Innovasjonsdistrikt Hovinbyen (Oslo)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Oslo Science City». Oslo Science City. Besøkt 19. oktober 2020.
- ^ Katz, B., & Wagner, J. (2014). The rise of innovation districts: a new geography of innovation in America. Washington DC: Brookings Metropolitan Policy Program.
- ^ «Dagbladet». 2. april 1952. s. 2. «Bygningen av den nye forskningsbyen ved Blindern–Gaustad»
- ^ «Forskningsbyen gror fram på Blindern». Dagbladet. 30. april 1954. s. 1.
- ^ «Forskningsbyen på Gaustad får to storbygg». VG. 29. november 1960. s. 9.
- ^ «Forskningsbyen på Blindern slår dørene opp for publikum». Norges Handels og Sjøfartstidende. 8. september 1964. s. 2.
- ^ «Nå er det Oslos tur», Forskningsparken
- ^ Gabriel Qvigstad (2020). «[Masteroppgave] Innovasjonsdistrikt: Der mennesker og kunnskap møtes. Hvordan sikre effektiv etablering av innovasjonsdistrikt? (pdf)». Google Docs. Gabriel Qvigstad. Besøkt 19. oktober 2020. «Som sekretær for styringsgruppen for innovasjonsdistrikt i Trondheim hadde jeg i 2019 gleden av å forsøke å bære ut festmiddagen, men forsto på halvveien at dette håndverket krever nøyere forskning. Resultatet er oppgaven du nå leser, skrevet på fakultet for ingeniørvitenskap på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).»
- ^ Qvigstad, Gabriel (1. september 2020). «Innlegg: Silicon Valley i Norge? Eller bare kaffeslabberas?». www.dn.no. Besøkt 19. oktober 2020.
- ^ «Dette er den marine klyngen på Marineholmen». Universitetet i Bergen. 3. oktober 2019. Besøkt 25. mars 2021. «Meir enn 150 verksemder og tusenvis av menneske har sitt daglige virke på Marineholmen. Saman utviklar dei kunnskap om havområda våre, marine ressursar og akvakultur.»
- ^ Bjørgan, Espen Halvorsen (2. juli 2020). «Her har de mål om å skape et «levende laboratorium»». www.universitetsavisa.no (norsk). Besøkt 25. mars 2021.