Ingeborg Sølvberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ingeborg Sølvberg
foto: Kai T. Dragland
Født1943[1]Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedNorges tekniske høgskole
EktefelleArne Sølvberg
BarnAstrid Margrethe Sølvberg
Ingrid Sølvberg
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedNTNU[2]

Ingeborg Torvik Sølvberg (født 14. september 1943) er en pensjonert norsk IT-forsker. Hun var Norges første kvinnelige IT-professor,[3] og er professor emerita ved Institutt for datateknologi og informasjonsvitenskap ved NTNU.

Sølvberg er gift med professor emeritus Arne Sølvberg. Sammen har de døtrene Astrid Margrethe Sølvberg og Ingrid Sølvberg.

Utdannelse og karriere[rediger | rediger kilde]

Sølvberg var ferdig utdannet sivilingeniør fra linjen for teknisk fysikk (Almenavdelingen) ved Norges tekniske høgskole (NTH) i 1966.[4]

I perioden 1967–1969 arbeidet hun som vitenskapelig assistent ved Institutt for fysikk, NTH. Fra 1969 til 1996 hadde hun diverse forsknings- og utviklingsstillinger ved SINTEF.

Fra 1992 til 1996 var hun professor II ved Den allmennvitenskapelige høgskole (AVH, senere del av NTNU) i Trondheim. En av oppgavene hennes i denne perioden var å utvikle og implementere et nytt innhold og pensum for faget Informasjonsforvaltning.

I 1996 ble hun ansatt som professor i informasjonsforvaltning ved Institutt for datateknologi og informatikk (IDI) ved NTNU, en stilling hun hadde til hun gikk av som professor emerita i 2013.

BIBSYS[rediger | rediger kilde]

En av forløperne for NTNU Universitetsbiblioteket (NTNU UB), NTHs bibliotek (NTHB), ønsket allerede i 1965 å utrede muligheter for å ta i bruk databehandling for å effektivisere deler av bibliotekrutinene. Ved en annen av NTNU UBs forløpere, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek (DKNVSB), hadde man også drøftet slike muligheter. I 1972 møtte disse to institusjonene Norges Lærerhøgskoles bibliotek (som også senere ble integrert i NTNU UB) og vedtok et samarbeidsprosjekt for bibliotekautomatisering. Det ble opprettet en prosjektgruppe med medlemmer fra de tre bibliotekene og to medlemmer fra Regnesenteret ved NTH (RNTH). Ingeborg Sølvberg, som da arbeidet ved RNTH, var prosjektleder, for det som etterhvert ble hetende BIBSYS.[5][6] Dette ble biblioteksystemet for alle norske universitets- og høyskolebibliotek samt Nasjonalbiblioteket. Med noen avbrudd var Sølvberg prosjektleder for BIBSYS helt frem til 1986.[6]

Verv og medlemskap (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Sølvberg har hatt mange profesjonelle verv i løpet av karrieren, og har sittet i komiteer og råd i både inn- og utland.

I Norge har hun blant annet vært departementsoppnevnt medlem av Riksbibliotekrådet fra 1984 til 1987[7] og medlem av «Forum for IT-næringen» i perioden 1999–2002.

Hun var sentral i planlegging og gjennomføring av de årlige EU-konferansene European Conference on Digital Libraries (ECDL) i perioden 2003–2010. ECDL (fra 2011 TPDL) er den viktigste europeiske konferansen for digitale bibliotek med tilhørende tekniske, praktiske og sosiale problemstillinger.[8] Sølvberg har i flere år vært leder (co-chair) av ECDLs programstyre og rådgiver (senior advisor) for «The Doctoral Consortium». Hun var ansvarlig for konferansen da den ble holdt i Trondheim i 2003.[9]

Sølvberg var Norges delegat til NATO-organet AGARDs[10] tekniske informasjonspanel (Technical Information Panel, TIP) fra 1983 til 1985.[11]

Lokalt ved NTNU var hun leder av arbeidsgruppen for utredning av et institusjonelt arkiv ved universitetet,[12] vært medlem av ulike komiteer og sittet i fakultetsstyret for Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk.

Publikasjoner (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ingeborg_Sølvberg[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.ntnu.edu, besøkt 15. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Nordal, Ola (11. oktober 2016). «Ingeborg Sølvberg». Store norske leksikon. Besøkt 15. november 2020. 
  4. ^ Studiesjefen (1966). Studentfortegnelse 1966/67 (Norges tekniske høgskole). Trondheim: NTH-trykk. s. 120. 
  5. ^ Petersen, Knut J. (1987). «BIBSYS ved NTUB». I Gjersvik, Randi … [et al.]. NTUB 75 år. Trondheim: Tapir. s. 71. ISBN 8251908175.  [e-bok fra bokhylla.no]
  6. ^ a b Gundersen, Roy (2004). BIBSYS 1972–2004 : avtaler, styring og økonomi (PDF). BIBSYS. 
  7. ^ «Ingeborg Sølvberg - Utvalg - Forvaltningsdatabasen - NSD». nsd.no. Besøkt 15. november 2020. 
  8. ^ «10th ECDL - European Conference on Research and Advanced Technology for Digital Libraries». www.ecdl2006.org. Besøkt 25. november 2020. 
  9. ^ «Calls for papers and posters». 2003. Besøkt 25. november 2020. 
  10. ^ AGARD=Advisory Group for Aerospace Research and Development
  11. ^ Blick, Jan van der (red.) (2000). The AGARD history 1952–1997 (PDF). Ilford, Essex, UK: NATO. s. A 7-32. ISBN 92-836-1079-2. 
  12. ^ Åm, Trond (5. juni 2007). «På tide med institusjonelt digitalarkiv». gamle.universitetsavisa.no. Besøkt 25. november 2020.