Inge Johansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Inge Johansen
FødtInge Johannes Tjernes Johansen
21. mai 1928
Gjerpen
Død5. desember 2018 (90 år)
Utdannet ved Norges tekniske høgskole (–1952)
Beskjeftigelse Ingeniør
Nasjonalitet Norge
Medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi
Utmerkelse Kommandør av St. Olavs Orden

Inge Johannes Tjernes Johansen (født 21. mai 1928 i Gjerpen, nå Skien, død 5. desember 2018[1]) var en norsk sivilingeniør og professorNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han var rektor ved NTNU i perioden 1976–1984 og styreformann i Statoil fra 1984 til 1988.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, utdannelse[rediger | rediger kilde]

Inge Johansen ble født i Gjerpen; faren var elektriker og moren husmor.

Han tok eksamen på Norges tekniske høgskole (NTH, senere NTNU), Elektroteknisk avdeling, linjen for sterkstrømteknikk i 1952 og i 1957 tok han doktorgradenavhandlingen En undersøkelse av vandrebølgers inntrengning i transformatorviklinger, spesielt med henblikk på den rolle viklingens induktive kopling spiller.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter å ha fullført sivilingeniørutdanningen var han knyttet til NTNU som vitenskapelig assistent og høgskolestipendiat til 1955. Deretter arbeidet han som transformatorkonstruktør og utviklingsingeniør ved ⅍ Per Kure, Oslo og ASEA i Sverige i to år. Fra 1959 var han «visiting lecturer» ved Carnegie Institute of Technology og Massachusetts Institute of Technology. Fra 1959 til 1985 var han professor ved NTH i høyspenningsteknologi. Som elkraftprofessor var han instrumentell i å samle tre institutter innen elkraft til Institutt for elkraftteknikk, som også er dagens navn på instituttet[2]. I 1976-1984 var han rektor ved NTH og var deretter administrerende direktør i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd i 1985–1989. I 1990–1995 var han professor II ved NTNU.

Han var styreformann i Statoil fra 1984 til 1988. Dette var en periode da teknologiutviklingen i landet var stor, og olje- og gassnæringen var i sterk vekst. Johansens kompetanse innenfor hele energifeltet var viktig for energinasjonen Norge og den omstillingen landet trengte. Han tok også initiativ til å fremme bedriftsetableringer og fikk sammen med partnere i Trondheim kommune, Vassdrags- og Havnelaboratoriet og Distriktenes Utviklingsfond etablert Trondheims første innovasjonsmiljø, ASEV (AS Etablerings- og Virksomhetsutvikling)[2].

Johansen har bistått i arbeidet med opprettelsen av Kathmandu University i Nepal, og hvor en egen bygning er oppkalt etter ham - Prof. Inge Johansen Engineering Block.[3][4]

Verv[rediger | rediger kilde]

Heder[rediger | rediger kilde]

  • Kommandør av St. Olavs Orden for innsats for teknisk forskning og undervisning i Norge (1981)

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Energi og Etikk -Etiske perspektiver på elforsyning, Forlaget Press 2006

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Solveig, Mikkelsen (5. desember 2018). «Tidligere NTH-rektor Inge Johansen er død». Universitetsavisa. 
  2. ^ a b Bovim, Gunnar; Øien, Geir; Midtgård, Ole-Morten (15. desember 2018). «Minneord for Inge Johansen». Universitetsavisa. 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. mars 2012. Besøkt 22. september 2010. 
  4. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 24. september 2010. Besøkt 22. september 2010. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]