Ingar O. Skalpe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ingar O. Skalpe
Født5. des. 1933Rediger på Wikidata
Død19. sep. 2018Rediger på Wikidata (84 år)
BeskjeftigelseLege, forsker, radiolog Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Ingar Ole Skalpe (født 5. desember 1933, død 19. september 2018) var en norsk lege og forsker. Han tok medisinsk embedseksamen i 1958 og tok sin doktorgrad i nevroradiologi ved Rikshospitalet i 1974. Han var ansatt som overlege ved Tromsø Regionssykehus fra 1981 til 1983 og var seksjonsoverlege på nevroradiologisk avdeling på Rikshospitalet fra 1983 til han avgikk med pensjon i 2003.[1]

Forskning[rediger | rediger kilde]

På 1970-tallet arbeidet Skalpe med utprøving av en rekke kontrastvæsker som ble utviklet av blant andre Nycomed. Formålet var å finne ut av hvilken type kontrastvæske som ga færrest bivirkninger og de beste bildene for presis diagnostisering av sykdommer i hodet.

Han ble senere tildelt St. Olavs Orden for sin innsats for nevroradioklogi.[2]

Senere karriere[rediger | rediger kilde]

Skalpe var aktiv som foredragsholder i nevroradiologi over hele verden på store deler av 1980- og 1990-tallet. Han var i tillegg medstifter og første formann av Norsk Nevroradiologisk Forening.[3]

Han var på 1990- og 2000-tallet aktiv i debatten rundt rettergangen og henrettelsen av Vidkun Quisling. Bakgrunnen for debatten var bøkene Quisling - en fører for fall (1992) og Quisling - en fører blir til (1993) skrevet av historikeren Hans Fredrik Dahl. I begge bøkene skrev Dahl at Quisling ble utsatt for flere smertefulle medisinske eksperimenter og feilmedisinering fordi man ønsket å avdekke rent biologisk hva som gjorde Quisling til et «geni».[trenger referanse] Påstandene ble sterkt kritisert i medisinske miljøer og Skalpe skrev flere innlegg i blant annet Dagbladet som var kritiske til utsagnene.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norges leger: 1996. Oslo: Den norske lægeforening. 1996. s. 70. ISBN 8290921454. 
  2. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no. Besøkt 22. februar 2016. 
  3. ^ Nevrologien i Norge 1970-1995. [Bergen]: Norsk neurologisk forening. 1996. s. 145. ISBN 8299062039. 

Kilder[rediger | rediger kilde]