Inga Marie Knoph

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Inga Marie Knoph
Født2. mars 1865Rediger på Wikidata
Død16. oktober 1947Rediger på Wikidata (82 år)
Ektefelle Johannes HaarklouRediger på Wikidata
Barn Orlaug Svensson, Øistein Haarklou, Andreas Haarklou
Beskjeftigelse Forfatter, sangerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata


Inga Marie Knoph (født 2. mars 1865 i Langesund, død 16. oktober 1947 i Oslo) var en norsk sanger og forfatter.

Familie og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Inga Marie Knoph av kjøpman Ingebret Knoph og Marlene Aslaksen[1], og vokste opp i Langesund. Hun kom fra et velstående hjem, og var utdannet sanger.[2]

Ekteskap og samarbeid med Johannes Haarklou[rediger | rediger kilde]

I 1887 giftet hun seg med komponisten og organisten Johannes Haarklou, som hadde en fremstående posisjon i datidens musikkliv i Norge.[3] Inga Marie var etter dette med på en rekke av Johannes’ reiser og turneer som sanger. Hun sang verk av ham, men også arier og romanser av andre komponister.[4] [5] Hennes mann var også en mye brukt musikkanmelder, og en rekke av musikkanmeldelsene som ble trykket i mannens navn, var reelt skrevet av Inga Marie.[6]

Paret bodde sammen i Oslo - først i Linstows gate i Oslo sentrum, så på Nordstrand, senere i en villa på Grefsen, hvor de ble boende livet ut. De fikk fire barn, Ingeborg, Orlaug, Øistein og Andreas. Ingeborg døde 7 år gammel. Deres yngste sønn, Andreas Haarklou, ble også musiker.[2]

Det siste at hjemmet deres var en samlingsplass for mange, og de hadde blant annet Knut Hamsun boende hos seg. Inga Marie og Johannes var også i omgangskrets med en rekke profilerte personer fra Norges kunst- og kulturliv, blant annet Christian Sinding og Bjørnstjerne Bjørnson.[4]

Ny kogebok for husmødre[rediger | rediger kilde]

Inga Marie Knoph ga i 1902 ut kokeboken “Ny kogebog for husmødre : veiledning for tilberedelse af 439 billige daglige retter samt bagning, syltning m. v.” som ble omtalt som en kokebok til daglig bruk, med billige og velsmakende retter.[7] Boka ble gitt ut i tre opplag og solgte veldig godt.

Hun var også skribent i bladet “Husmoren” over flere år, hvor hun tok for seg ulike huslige spørsmål. Om dette sa hun i et intervju med Aftenposten i forbindelse med sin 80-årsdag hun "alltid har hevdet at en god huslig utdannelse er den beste lærdom en kvinne kan få".[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arntzen, Jon Gunnar; Helle, Knut (2001). Norsk biografisk leksikon. 4: Halvorsen-Ibsen. Oslo: Oslo : Kunnskapsforl., c1999-2005. ISBN 9788257310066. 
  2. ^ a b Benestad, Finn (1961). Johannes Haarklou: mannen og verket. Skrifter (Universitetet i Oslo. Institutt for musikkvitenskap) (trykt utg.) nr 1. Oslo: Universitetsforlaget. 
  3. ^ Benestad, Finn (28. september 2014). «Johannes Haarklou». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 5. mars 2019. 
  4. ^ a b c «Aftenposten 1945.03.02». Aftenposten 1945 (norsk). 2. mars 1945. Besøkt 5. mars 2019. 
  5. ^ «Ringerikes Blad 1890.08.29». Ringerikes Blad 1890 (norsk). 29. august 1890. Besøkt 5. mars 2019. 
  6. ^ Sunnfjord sogelag; Sunnfjord museum (1968). «Jul i Sunnfjord. 1968». ISSN 0803-1185. Besøkt 5. mars 2019. 
  7. ^ «Asker og Bærums Budstikke 1902.07.30». Asker og Bærums budstikke 1902 (norsk). 30. juli 1902. Besøkt 5. mars 2019.