Indrefilet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Skjematisk visning av slakt (okse). Tenderloin=indrefilet
Ovnsbakt indrefilet

Indrefilet er den møreste delen av av kjøttet, fra under de korte ribbenene i bakre del av kroppen, også kalt hinden[trenger referanse] hos storfe, lam og svin,[1] samt vilt fra enkelte andre pattedyr. I Norge bruker man for eksempel indrefilet fra hjort, elg og reinsdyr.

Vanlige definisjoner av måter å steke et stykke indrefilet som mat, varierer fra , medium og godt stekt alså gjennomstekt. Tradisjonen med rått kjøtt er uvanlig I Norge og mange andre land, og er en av få retter, slik som for eksempel også sushi fra enkelte typer fiskekjøtt, som spises uten steking.

Indrefileten utgjøres av den store lendemuskelen (psoas major) som forbinder ryggsøylen og lårbenet, og av hvert dyr får man dermed 2 fileter. En hel, renskåret indrefilet fra kjøttfe kan ha en vekt på rundt 1,5 kg, noe høyere eller lavere avhengig av rasen. Den spesielle mørheten skyldes at muskelen ikke bærer vekt, brukes lite og dermed utsettes for lite bevegelse og belastning. Indrefileten er det dyreste kjøttstykket fra kjøttfe og storvilt.

Førsteklasses indrefilet kommer fra kjøttfe. Kjøttfe slaktes ved 18 måneders alder og enten dyret er av hun- eller hankjønn kalles kjøttet okse- eller biffkjøtt. Både i Storbritannia og i Argentina er Aberdeen Angus regnet som den perfekte kjøttferase med høy grad av intramuskulært fett. Bare det japanske Kobe-kjøttet har enda bedre marmorering. I enkelte land må kjøttet komme fra kviger eller kastrerte ungokser for å få høyeste kvalitetsgradering og pris. Indrefilet fra ku er ofte forklaringen på rimelige retter av indrefilet som tilbys av restauranter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «tenderloin - definition of tenderloin in English | Oxford Dictionaries». Oxford Dictionaries | English. Besøkt 2. januar 2017.