Iacob D. Sømme
| Iacob D. Sømme | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. sep. 1898[1] | ||
| Død | 3. mars 1944[1] (45 år) | ||
| Beskjeftigelse | Iktyolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Aslaug Sverdrup Sømme (1930–1942)[2] | ||
| Søsken | Sven Sømme | ||
| Barn | Lauritz Sømme | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Iacob Dybwad Sømme også kjent som Jacob Dybwad Sømme (født 5. september 1898 Tonsåsen i Etnedal, Oppland, henrettet 3. mars 1944, Trandumskogen i Ullensaker) var en norsk fiskebiolog og motstandsmann under andre verdenskrig.[3]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Foreldrene var legen Jacob Dybwad Sømme (1866–1923) og Helene Sofie Sørensen (1870–1955). Han var bror av Sven Sømme som også var fiskebiolog og motstandsmann. Han var gift med dr.philos. Aslaug Sverdrup, datter av politiker og teolog Jakob Sverdrup, Lauritz Sømme er deres sønn. Søsteren Ingerid var gift med Sigval Bergesen d.y.[4]Sømme var elev ved Kongsgård skole i Stavanger .[5]
Yrke[rediger | rediger kilde]
Sømme var en ledende forsker på ørretens biologi. Fra 1931 til 1940 var han tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund som forsøksleder og rådgiver. Hans hovedverk var Ørretboka som kom i 1941. Sømme arbeidet på sin forskning også i fangenskapet på Grini.[3]
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Han kom tidlig med i motstandsarbeidet under andre verdenskrig og var blant annet sambandssjef for Milorg i Sør-Norge.[3] Sømme oppdaget at gelatinbelegget på 36 millimeter film kunne skilles fra den blanke plaststripen og gelatinen kunne rulles til en liten ball som var lett å smugle. En av kurerene hadde en hul jeksel der den lille ballen fikk plass. Sømme var også involvert i planlegging av bombeangrep mot tungtvannsfabrikken på Vemork.[6]
Han ble arrestert i oktober 1942 og satt internert på Grini til han ble henrettet på Trandum 2. mars 1944 sammen med seks andre. Dødsdommen falt i november 1943 for en domstol ledet av SS-offiser Hans Paul Latza. Etter krigen ble Latza tiltalt under rettsoppgjøret og frikjent i 1948.[7] Den norsk NS-mannen Sven Dysthe (Alf Larsen Whists svigersønn) var en bekjent av Latza og Dysthe ba flere ganger Latza om å oppheve dødsdommer.[a] I desember 1943 møtte Dysthe Latza, som respekterte Sømme for hans mot, og Latza lovte å be Wilhelm Rediess og Terboven om å annullere dødsdommen. Nyttårsaften holdt Sømme tale til medfangene på Grini.[6]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1937 - Amatørfiske og sportsfiske i sjøen. Oslo: Dybwad.
- 1941 – Ørretboka. Oslo: J. Dybwad.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Sømme, Sven og Ellie Sømme Targett: Another Man's Shoes. Polperro Heritage Press, Clifton-upon-Theme, United Kingdom, 2005. ISBN 978954913731.
- Nord, Øystein: Som fisken i vannet. Iacob Dybwad Sømme 5.9.1898 - 3.3.1944. En biografi. Ossiania Vitenskapsforlag, 2013. ISBN 978-82-8030-004-1
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ Sven Dysthe hevdet i 1972 at han hadde reddet Einar Gerhardsen ut av Sachsenhausen og tilbake til Grini.[8] Ifølge Finn Olstad sørget Gestapo-offiseren Herbert Paul for Gerhardsens hjemsendelse etter anmodning fra Sven Dysthe.[9] Landssviksaken mot Dysthe ble henlagt i 1948.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Iacob Dybwad Sømme, Norsk biografisk leksikon ID Iacob_D_Sømme, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Hestmark, Geir (2009). «Iacob D Sømme – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 19. august 2017. «Publisert på nett i 2009»
- ^ Thowsen, Atle (29. desember 2013). «Sigval Bergesen - 1». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 29. januar 2018.
- ^ Stavanger Aftenblad: "Hva skjedde med de 34 som døde ?", 05. desember 2009 s.54.
- ^ a b Sømme (2005)
- ^ Nøkleby, Berit (1996). 'Skutt blir den...'. Tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940–45 (norsk). Oslo: Gyldendal. s. 218. ISBN 82-05-22173-1.
- ^ Hvem hjalp Gerhardsen? Dagbladet, 2. februar 2002.
- ^ Oppsiktsvekkende opplysninger om «landsfaderen» i ny bok: Gerhardsen ville samarbeide med tyskerne. Aftenposten, 20. oktober 1999, s.6
- ^ VG 16.2.1948 side 8