Høvding Hatuey
| Høvding Hatuey | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1479 Hispaniola | ||
| Død | 2. feb. 1512 Yara | ||
| Beskjeftigelse | Cacique, høvding | ||
Hatuey (ah'-tway, (født på Hispaniola; død 2. februar 1512 i Yara på Cuba) var en karibisk indianerhøvding som kjempet mot spanjolene i perioden1511 til 1512 på Cuba. Hatuey var taino-høvding for et område nordvest på Hispaniola. Han flyktet til Cuba sammen med hele sin landsby etter massakren i Jaragua i 1504, da conquistadorene erobret hele det vestlige Hispaniola. På Cuba oppfordret han cubanske indianere til å slå seg sammen med ham, og kjempe mot spanjolene og slaveriet som spanjolene kom til å påføre dem. Bare de færreste fulgte oppfordringen.
Den samtidige spanske historieskriveren og dominikaner-presten Bartolomé de las Casas forteller at Hatuey henvendte seg til de cubanske indianerne ved å vise dem en kurv med gull og juveler. Hatuey skal ha sagt:
- «Her er guden som spanjolene tilber. For denne guden kjemper og dreper de; for denne guden forfølger de oss, og derfor må vi kaste spanjolene på havet . . . De forteller oss, disse tyrannene, at de tilber en Gud som står for fred og likhet, og likevel stjeler de vårt land og gjør oss til slaver. De snakker til oss om at det viktigste er en udødelig sjel, og likevel stjeler de det vi eier, forfører våre kvinner og forbryter seg mot våre døtre. Ettersom de ikke er i stand til å møte oss som likemenn, kler disse kujonene seg i jern, og har våpen som ikke knekker . . . .»
Conquistadoren Diego Velázquez de Cuéllar ble i 1511 beordret til å seile fra Hispaniola for å kolonisere Cuba. I nesten et år kjempet Hatuey en geriljakrig mot spanjolene i traktene rundt Sierra Maestra, og påførte dem flere mindre, men sviende tap. I februar 1512 klarte Velázquez å ta ham og de gjenlevende indianerne til fange. For motstanden mot spanjolene ble Hatuey dømt til å brennes levende. En spansk prest ba ham om å omvende seg til kristendommen, slik at hans sjel kunne slippe inn i himmelriket. Hatuey spurte presten om det fantes mange spanjoler i himmelriket. Presten svarte bekreftende. Hatuey sa da at han hadde fått nok av spanjolene her på jorden. Han kunne overhodet ikke se noen fordel av å komme til en himmel full av spanjoler. Hatuey foretrakk derfor å dø som «hedning».
Det siste indianeropprøret skal ha kommet i provinsen Matanzas, noen få år etter at Hatuey var blitt brent på bålet av spanjolene. Opprøret skal ha blitt brutalt slått ned, og samtlige indianere massakrert. Det spanske ordet «matanzas» betyr «massemord».
Bartolomé de las Casas beskriver skjebnen til indianerne på Cuba på følgende måte:
- «En landsby på vel 2000 indianere tok vel imot spanjolene. De ga dem mat og drikke og ble deretter drept. De gjøv løs på indianerne, hugg og kuttet og slaktet dem ned for fote. Blodet rant som elver. De indianerne som ble sendt til gruvene, ble gitt oppgaver som klart lå over deres fysiske styrke, de ble bøyd mot jorden av byrden, lastet på med lass de ikke kunne bære, de fikk under spott og latter hugget av hender og føtter, og de ble utsatt for alle former for tortur som ikke lar seg beskrive.»
På Cuba regnes Hatuey som Cubas første nasjonale helt. Det finnes minnesmerker over ham i blant annet Matanzas og Santiago de Cuba. I tillegg er et ølmerke oppkalt etter ham.
Indianere på Cuba
[rediger | rediger kilde]Europeiske sykdommer og slavearbeidet under det spanske kolonistyret utryddet de cubanske indianerne (tainoer) som egen etnisk folkegruppe. Siden noen spanske soldater fikk barn med indianerkvinner – blant annet som følge av voldtekter – finnes likevel i dag en mindre folkegruppe som kan betegnes som mestiser. Denne gruppen stammer imidlertid i hovedsak fra indianere som cubanske landeiere importerte fra Mexico etter at slaveriet i 1865 ble forbudt i USA. Dermed opphørte også den cubanske importen av afrikanske slaver fra sørstatene i USA.
Conquistadorenes folkemord på cubanske indianere har en klar parallell til USAs folkemord på nordamerikanske indianere. I begge tilfeller lå økonomiske motiver (gull, jordeiendommer, infrastruktur-utbygging, etc.) og kulturelle motiver bak myrderiene. De kulturelle motivene var i hovedsak begrunnet med at europeerne (dvs. USAs europeiske innvandrere og Cubas conquistadorer) var sivilisasjonens herskere, og derfor kunne behandle andre etniske folkegrupper etter eget godtbefinnende. I våre dager kan atferden best beskrives under begreper som etnosentrisme, rasisme, fascisme og imperialisme (Galeano, 1979).
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bartolomé de las Casas (1999) «Short Account of the Destruction of the Indies». Translated by Nigel Griffin. Penguin Classics; 1st ed edition, ISBN 0-14-044562-5
- Bartolomé de las Casas (1974) «The Devastation of the Indies, a Brief Account». Translated by Herma Briffault. Johns Hopkins University Press. ISBN 0-8018-4430-4
- Galeano, Eduardo (1979) «Latinamerikas åpne årer», Pax forlag. ISBN 82-530-1007-9