Hyperpigmentering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
13 år gammel gutt med hyperpigmentering og fortykning av huden. Basert på historie og kliniske undersøkelser ble diagnose av en godartet type vurdert. Pasienten ble behandlet oralt med vitamin A, aktuelle retinoider og keratolytika. Etter et års oppfølging har ikke endokrinologiske eller ondartede sykdommer utviklet seg.[1]

Hyperpigmentering er en dermatologisk tilstand der huden eller negler får mørkere områder fordi fargepigmentet melanin akkumulerer.

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Hyperpigmentering kan komme av solskader, betennelse, eller andre hudskader, eksempelvis relatert til akner [2] Andre sykdommer som kan lede til hyperpigmentering er:

Diagnosering[rediger | rediger kilde]

  • En fysisk undersøkelse, ultrafiolett lyslampe.
  • Undersøkelse av hud.
  • Se på medisinsk historie.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Behandling av hyperpigmentering som er forårsaket av melanioverproduksjon (som melasma, akne, leverflekker) inkluderer ofte bruk av depigmenteringsmidler som kan være varierende i effektivitet.[4]

Hydrokinon var den mest foreskrevne hyperpigmenteringsbehandlingen før de langvarige problemene kom og bruken ble regulert i flere land. I USA selges det for øyeblikket kun 2% reseptfritt, men 4% trenger resept. I EU ble hydrokinon utestengt fra kosmetiske bruksområder.[5]

Oral medisinering med procyanidin og vitamin A, C og vitamin E løftes frem som trygt og effektivt for epidermal melasma. På rundt 8-ukers tid, og som en placebokontrollert studie på 56 filippinske kvinner var behandlingen assosiert med signifikante forbedringer i venstre og høyre region.[6] Andre behandlinger som ikke involverer aktuelle midler er også tilgjengelig, inkludert brøklasere og dermabrasion.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]