Cushings sykdom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Cushings syndrom)
Hopp til navigering Hopp til søk
Cushings sykdom

Cushings sykdom eller Cushings syndrom er en gruppe symptomer som fremkommer ved dannelsen av for mye kortison og andre hormoner i organismen. Mb Cushing (Cushings sykdom) eller endogent Cushings syndrom skyldes en svulst i hypofysen (hjernevedhenget) som produserer et binyrestimulerende stoff (ACTH).[1]

Symptomene omfatter fedme som begrenser seg til ansiktet og selve kroppen, muskelsvekkelse, tap av kalk fra knoklene, høyt blodtrykk, tibakeholdelse av salt og vann i kroppen, for mye sukker i kroppen og og til slutt utskillelse av sukker i urinen. Pasienten får dessuten ofte krum rygg, nedsatt kjønnsfunksjon og blir hårete.

Overproduksjon av disse hormonene kan skyldes en svulst som er under utvikling i binyrene, forsterket nydannelse av vev i binyrebarken eller en svulst i hypofysen. Tilstanden kan også oppstå ved langvarig inntak av store doser kortison.

Behandlingen består i enten operativ fjerning av svulsten eller ved å fjerne den ved røntgenbehandling av svulsten eller det nydannede vevet. Tilstanden ble først observert av legen Harvey Cushing i 1932.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Cushings syndrom». Norsk helseinformatikk. Besøkt 19. august 2012.