Cushings sykdom
Cushings sykdom eller Cushings syndrom er en gruppe symptomer som fremkommer ved dannelsen av for mye kortison og andre hormoner i organismen. Mb Cushing (Cushings sykdom) eller endogent Cushings syndrom skyldes en svulst i hypofysen (hjernevedhenget) som produserer et binyrestimulerende stoff (ACTH).[1]
Symptomene omfatter fedme som begrenser seg til ansiktet og selve kroppen, muskelsvekkelse, tap av kalk fra knoklene, høyt blodtrykk, tilbakeholdelse av salt og vann i kroppen, for mye sukker i kroppen og til slutt utskillelse av sukker i urinen. Pasienten får dessuten ofte krum rygg, nedsatt kjønnsfunksjon og blir hårete.
Overproduksjon av disse hormonene kan skyldes en svulst som er under utvikling i binyrene, forsterket nydannelse av vev i binyrebarken eller en svulst i hypofysen. Tilstanden kan også oppstå ved langvarig inntak av store doser kortison.
Behandlingen består i enten operativ fjerning av svulsten eller ved å fjerne den ved røntgenbehandling av svulsten eller det nydannede vevet. Tilstanden ble først observert av legen Harvey Cushing i 1932.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Cushings syndrom». Norsk helseinformatikk. Arkivert fra originalen 10. juni 2012. Besøkt 19. august 2012.