Hyperia

Hyperia
	Hyperia galba
	Nomenklatur
	Hyperia; Latreille, 1823
	Hører til
	Hyperiidae, ; Hyperiidea, ; amfipoder, ; storkreps
	Økologi
Habitat:	hav
	Inndelt i

Hyperia er en slekt av plankton i familien Hyperiidae, arter av frittsvømmende amfipoder. De ser ut som små gjennomsiktige reker, og har relativt store øyne. De lever utelukkende i saltvann. Disse makrozooplankton blir ca. 2 – 4 cm lange og spiser mindre dyreplankton.

Den vanligste arten i norske farvann er manetloppe (Hyperia galba), som lever på maneter i vannsøylen. Arten Themisto libellula er ikke uvanlig i fjordene på Svalbard.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Taksonomien er komplisert og har vært under regelmessig revisjon. Gruppen ble beskrevet av Latreille i 1823 ^[1] og formelt systematisert siste gang i 2003. Systematikken nedenfor følger den nyeste taksonomien som angitt i WoRMS-databasen.^[2]

Rekke: krepsdyr (Crustacea) - 67.000 arter
- KLASSE storkreps (Malacostraca) - +30.000 arter Latreille, 1802
  - Underklasse «ekte storkreps» Eumalacostraca - +22.000 arter Grobben, 1892
    - Overorden posereker (Peracarida) Calman, 1904
      - Orden amfipoder (Amphipoda) - minst 9.725 arter, 1.900 i ferskvann Latreille, 1816
        Underorden Hyperiidea - 20 / 23 familier, 233 arter H. Milne-Edwards, 1830
        Infraorden Physocephalata
        Overfamilie Phronimoidea Bowman & Gruner, 1975
        Familie Hyperiidae Dana, 1852
        Slekt Hyperia Latreille, 1823
        Hyperia bowmani M. Vinogradov, 1976 -
        
        Hyperia crassa Bowman, 1973 -
        
        Hyperia curticephala M. Vinogradov & Semenova, 1985 -
        
        Hyperia galba (Montagu, 1815) = Hyperia latreillii Milne-Edwards, 1830 -
        
        Hyperia gaudichaudii Milne Edwards, 1840 -
        
        Hyperia leptura Bowman, 1973 -
        
        Hyperia macrocephala (Dana, 1853) -
        
        Hyperia medusarum (Müller, 1776) = Hyperia histrix Bovallius, 1889 -
        
        Hyperia spinigera Bovallius, 1889 = Hyperia antarctica Spandl, 1927 -
        
        Hyperia fabrei Milne-Edwards, 1830 (usikker) -

En rekke tidligere anerkjente arter er gjennom årene enten blitt flyttet til, eller ansett som synonymer med, arter i andre slekter - først og fremst Lestrigonus, men også med en art til hver av slektene Hyperiella (Hyperia macronyx), Hyperietta (Hyperia luzoni), Hyperionyx (Hyperia macrodactyla), Hyperoche (Hyperia prehensilis), Hyperioides (Hyperia sibiganis), og Themisto (Hyperia gracilipes).

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ D Bellan-Santini og M J Costello, «Amphipoda», i: M J Costello (red), European register of marine species: a check-list of the marine species in Europe and a bibliography of guides to their identification. Collection Patrimoines Naturels, 2001, nummer 50, side 295-308.
^ (en) Hyperia – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen. Besøkt 12. august 2016.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Hyperia – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Hyperia i Global Biodiversity Information Facility
(no) Hyperia hos Artsdatabanken
(sv) Hyperia hos Dyntaxa
(en) Hyperia hos ITIS
(en) Hyperia hos NCBI
(en) Kategori:Hyperia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Hyperia – detaljert informasjon på Wikispecies

[1] D Bellan-Santini og M J Costello, «Amphipoda», i: M J Costello (red), European register of marine species: a check-list of the marine species in Europe and a bibliography of guides to their identification. Collection Patrimoines Naturels, 2001, nummer 50, side 295-308.

[2] (en) Hyperia – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen. Besøkt 12. august 2016.

[1]

[2]