Hydroklortiazid
Hopp til navigering
Hopp til søk
![]() | |||||
Systematisk (IUPAC)-navn | |||||
6-klor-3,4-dihydro-2H- 1,2,4-benzotiadiazin- 7-sulfonamid 1,1-dioxid | |||||
Identifikatorer | |||||
CAS-nummer | |||||
---|---|---|---|---|---|
ATC-nummer | |||||
PubChem | |||||
DrugBank | |||||
ChemSpider | |||||
Kjemiske data | |||||
Formel | C₇H₈ClN₃O₄S₂ | ||||
Molmasse | 296,964 g/mol | ||||
SMILES | C1NC2=CC(=C(C=C2S(=O)(=O)N1)S(=O)(=O)N)Cl | ||||
Farmakokinetiske data | |||||
Biotilgjengelighet | Varierende | ||||
Metabolisme | Nesten ingen | ||||
Halveringstid | ca 5 - 15 timer | ||||
Utskilling | hovedsakelig uforandret i urin | ||||
Terapeutiske data | |||||
Lovlig status | C-Preparat; reseptpliktig legemiddel (NO) | ||||
Klassifisering | Diuretikum | ||||
Virkningsmekanisme | Hemming av reopptak av natrium og klor i nyrene, vasodilator |
Hydroklortiazid ( ofte forkortet til HCT, HCTZ, eller HZT) er et mye brukt diuretikum (vanndrivende legemiddel), et tiazid, som hemmer nyrenes evne til å reabsorbere vann. Det brukes overveiende i behandlnig av høyt blodtrykk. I Norge selges HCT som monopreparatet Esidrex, men er også tilgjengelig i kombinasjon med en rekke andre blodtrykksmedikamenter.
For virkningsmekanisme og bivirkninger se hovedartikkel om tiazider.