Hydroklortiazid
Utseende
Systematisk (IUPAC)-navn | |||
6-klor-3,4-dihydro-2H- 1,2,4-benzotiadiazin- 7-sulfonamid 1,1-dioxid | |||
Identifikatorer | |||
CAS-nummer | |||
---|---|---|---|
ATC-nummer | |||
PubChem | |||
DrugBank | |||
ChemSpider | |||
Kjemiske data | |||
Formel | C₇H₈ClN₃O₄S₂ | ||
Molmasse | 296,964 g/mol | ||
SMILES | C1NC2=CC(=C(C=C2S(=O)(=O)N1)S(=O)(=O)N)Cl | ||
Farmakokinetiske data | |||
Biotilgjengelighet | Varierende | ||
Metabolisme | Nesten ingen | ||
Halveringstid | ca 5 - 15 timer | ||
Utskilling | hovedsakelig uforandret i urin | ||
Terapeutiske data | |||
Lovlig status | C-Preparat; reseptpliktig legemiddel (NO) | ||
Klassifisering | Diuretikum | ||
Virkningsmekanisme | Hemming av reopptak av natrium og klor i nyrene, vasodilator |
Hydroklortiazid ( ofte forkortet til HCT, HCTZ, eller HZT) er et mye brukt diuretikum (vanndrivende legemiddel), et tiazid, som hemmer nyrenes evne til å reabsorbere vann. Det brukes overveiende i behandlnig av høyt blodtrykk. I Norge selges HCT som monopreparatet Esidrex, men er også tilgjengelig i kombinasjon med en rekke andre blodtrykksmedikamenter.
For virkningsmekanisme og bivirkninger se hovedartikkel om tiazider.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Autoritetsdata