Hydroklortiazid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hydroklortiazid
{{{navn}}}
Systematisk (IUPAC) navn
6-klor-3,4-dihydro-2H-
1,2,4-benzotiadiazin-
7-sulfonamid 1,1-dioxid
Identifikatorer
CAS-nummer ?
ATC-nummer C03AA03 ?
PubChem ?
Kjemiske data
Formel ?
SMILES eMolecules & PubChem
Farmakokinetiske data
Biotilgjengelighet Varierende
Metabolisme Nesten ingen
Halveringstid ca 5 - 15 timer
Utskilling hovedsakelig uforandret i urin
Lovlig status Kun resept(NO)
Klassifisering Diuretikum
Virkningsmekanisme Hemming av reopptak av natrium og klor i nyrene, vasodilator

Hydroklortiazid ( ofte forkortet til HCT, HCTZ, eller HZT) er et mye brukt diuretikum (vanndrivende legemiddel), et tiazid, som hemmer nyrenes evne til å holde tilbake vann. Det brukes overveiende i behandlnig av høyt blodtrykk. I Norge selges HCT som monopreparatet Esidrex, men er også tilgjengelig i kombinasjon med en rekke andre blodtrykksmedikamenter.

For virkningsmekanisme og bivirkninger se hovedartikkel om tiazider.

Ekstern kilde[rediger | rediger kilde]