Hvordan Norge ble bygd

Hvordan Norge ble bygd (norrønt Hversu Noregr byggðist eller Fundinn Noregr) er en islandsk opptegnelse på opprinnelsen til ulike mytologiske norske slekter. Det eneste eksemplaret av denne teksten er gjenfunnet i det store islandske samleverket Flateybok.

Skapelsesmyte

I Hvordan Norge ble bygd trekkes forfedrene fra jotnen Fornjot i Finland til dennes etterkommer Nor som erobrer Norge og gir navn til landet. Kong Nor som eponymisk for Norge er både uhistorisk og ikke korrekt filologisk, men ikke uvanlig i norrøne skrifter. Snorre Sturlason forsøker seg på lignende forklaringer innledningsvis i Heimskringla. Tilsvarende slår teksten fast at Nors sønn Trond bosetter seg i det området som ble navngitt etter ham, Trondheim («Þrándr er nefndr konungr sá, er fyrstr réð fyrir Þrándheimi»). Teksten gir deretter detaljer om Nors og av hans bror Gors etterkommere i en seksjon kalt Ættartölur (Ættehistorie).

Samme myte i Orknøyingenes saga

Denne opptegnelsen har en nær parallell i de tre første kapitlene av Orknøyingenes saga som gir en noe forskjellig versjon av den samme fortellingen og gir detaljer om etterkommerne til kun Gor, foruten informasjon som ikke finnes Hvordan Norge ble bygd. Opptegnelsen i Orknøyingenes saga, som man antar er eldre enn den versjonen som finnes i Flateybok, blir stundom referert til som Grunnleggelsen av Norge (Fundinn Noregr eller Fundin Noregr). Mye av materialet i disse to opptegnelsene er ikke funnet noe annet sted, spesielt sporingen av mange gjæve familier tilbake til jotner heller enn til Odin som er tendensen i andre verk.

Konge, jarl og herse

Et annet interessant aspekt er forklaringene på de ulike samfunnstitlene i relasjon til konge. Jarler ble skapt da Nors sønnesønn Gudbrand nekter å bli kalt «konge» og gir seg selv navnet «jarl» isteden («ok lét gefa sér jarlsnafn»). Tre generasjoner senere er det en annen Gudbrand som avviser å ta både navnet konge og jarl, og han gir seg i stedet navnet «herse». Utbredelsen av Nors etterkommere og deres navngiving av titler skaper et hierarkisk organisert samfunn hvor kongen bokstavelig er far til sitt folk og hvor hvert medlem av ætten har fritt valgt sin sosiale funksjon.

Dette kan sammenlignes med Håkon Sigurdsson som ikke kalte seg selv for konge, til tross for at han styrte Norge som det, men beholdt tittelen jarl som hans forfedre hadde før ham. Tilsvarende ville ikke Erling Skjalgsson være jarl da kong Olav Tryggvason tilbød ham tittelen, men foretrakk å være herse slik forfedrene hans var før ham.

Slektslistene hevder også at mange heroiske slekter som er berømte i den nordiske tradisjonen, men som ikke er lokalisert i Norge faktisk var av norsk opprinnelse, de fleste er etterkommere av Nors etterkommer Halvdan den gamle. Bortimot alle slekter som kommer fra Halvdan er deretter vist ved at de møtes i den store norske kongen Harald Hårfagre, den første samlingskonge i Norge.

Ætt fra både Adam og Odin

Der hvor informasjonen her kan sammenlignes med andre opptegnelser blir den noen ganger bekreftet og andre ganger motsagt, noe som er forventet. Det er også mindre unøyaktigheter og selvmotsigelser, inkludert teksten om den danske skjoldungeættens linjer og ynglingeættens linjer som stamfedre til Harald Hårfagre, også ved å hevde at Harald Hårfagre nedstammer fra Bibelens Adam.

Den store islandske filologen Sigurður Nordal har antatt at Hvordan Norge ble bygd har tjent som en introduksjon til Ættartölur som trekker Harald Hårfagres forfedre tilbake til Odin, Priam av Troja, Saturn og Noa til Adam. I henhold til Nordal samlet Magnus Torhallsson, den ene av skriverne av Flayeybok, teksten fra kilder av ulik alder og steder, og utvidet av ham selv. Skriveren har også sikret seg en viss overensstemmelse med navn i de andre tekstene i Flateybok.

Teksten ender med en slektsliste av Harald Hårfagres etterkommere fram til Olav Håkonsson (1370–1387) og med et utsagn om at opptegnelsen ble skrevet ned i 1387, og en omtale av dronning Margrete Valdemarsdatter, Olavs mor, som den reelle herskeren av Norge.

Se også

• Frá Fornjóti ok hans ættmönnum

Litteratur

• Rowe, Elizabeth Ashman: «Origin Legends and Foundation Myths in Flateyjarbók». Old Norse Myths, Literature and Society Proceedings of the 11th International Saga Conference 2-7 July 2000, University of Sydney

Eksterne lenker

• Heimskringla.no: Hversu Noregr Byggðist
• Snerpa.is: Hversu Noregr Byggðist