Husokkupasjoner i Oslo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Foto av okkupert hus i protest mot sanering. Oslo, 1977.

Husokkupasjoner i Oslo har historie tilbake til aksjonen «Et sted å være» i 1969, da ungdom aksjonerte ved Vaterland skole som skulle rives i forbindelse med reguleringen av Vaterlandstrøket.

Husokkupasjon som aksjonsform innebærer å okkupere et forlatt eller ubebodd hus, bygg eller område som aktivistene ikke selv forvalter eller har tillatelse til å benytte seg av. Motiver for å okkupere kan være flere, blant annet mangel på bolig, aktivitetshus for ungdom, ønske om tiltak for å hjelpe andre i bolignød (blant annet restaurering) eller for å sende ut et politisk budskap og påpeke skjevheter i samfunnet.

I Norge ga okkupasjonen av Skippergata 6/6b i Oslo 9. oktober 1981 resultat i form av landets første selvstyrte ungdomshus, og okkupasjonen står som en forløper til etableringen av Blitz.

Skippergataokkupasjonen innledet flere opptøyer og husokkupasjoner i Oslo og flere andre byer i Norge. Tromsø, Trondheim, Bergen, Haugesund og Stavanger opplevde alle i kjølvannet av Skippergata okkupasjoner og initiativ fra ungdom med krav om arbeid, bolig og rett til livsrom og deltagelse.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I Oslo har gjerne den første offentlige kjente husokkupasjonen blitt forbundet med aksjonen «Et sted å være» i 1969, da ungdom aksjonerte ved Vaterland skole som skulle rives i forbindelse med reguleringen av Vaterlandstrøket.[2] «Et sted å være» var den første, store aksjonen ledet av ungdom i Norge og foretok en mindre okkupasjon samme året, da ungdom under parolen «Vaterland for folket» okkuperte en kondemnert gård i Karl XIIs gate med krav om rom for aktiviteter på Vaterland skole.[3]

«Et sted å være»-aksjonen var en forløper til mange av de aksjonene og okkupasjonene man så i Oslo utover 1970- og 1980-årene, hvor husokkupasjoner ble en del av de alternative, motkulturelle miljøene i Oslo, blant annet gjennom det motkulturelle magasinet Gateavisa som allerede i sitt første nummer i 1970 oppfordret boligløse til å okkupere tomme hus i Oslo-området, med vedlagt liste over tomme eiendommer i Oslo.[4]

Natt til første mai-opptøyene i Oslo og 1980-åras husokkupasjonsbevegelser[rediger | rediger kilde]

Internasjonalt symbol for husokkupanter.

Bråk i forbindelse med natt til første mai hadde siden 1978 satt sitt preg på Oslo sentrum. I 1981 var det spesielt urolig, med en sammenlagt politistyrke på mellom 800 og 1 000 politifolk (både med og uten uniform) utstyrt med hest, hund, tåregass, køller og skjold.[5] Dette resulterte i alt 237 arrestasjoner, hvor av de fleste arresterte var mellom 15 og 25 år.[6] Mange fikk også høye bøter. Til sammen skal det ha vært 178 ungdommer som ble ilagt bøter til en sammenlagt verdi på over en halv million kroner.[7] Som resultat av politiets maktbruk, arrestasjoner og bøtelegging, havnet problemer og utfordringer for ungdom mer i søkelyset og Sissel Rønbeck (Forbruker- og administrasjonsminister) karakteriserte opptøyene blant ungdommen som «de ressurssvakes opprør».[8] Samtidig ble «Ung-Mob» («Ungdomsgruppa mot bøteterror») dannet 11. juni 1981 under en pressekonferanse i Slottsparken[7] og i tiden etter ble det holdt en rekke konserter mot behandlingen av ungdommen.

I løpet av høsten hadde Ung-Mob mobilisert et stort antall ungdom og ønsket å ta saken i egne hender. 13. september satte de fram et ultimatum til kommunen: selvstyrt aktivitetshus eller okkupasjon.[9] Dette med stor inspirasjon fra husokkupasjonsbevegelser rundt om i Europa i samtiden, hvor okkuperende ungdom i Berlin, Zürich og Amsterdam i 1980 innledet en bølge av husokkupasjoner og protester som spredte seg videre og inspirerte ungdom i andre land og byer til å gjøre det samme.[10] Dette resulterte i at ungdom i Oslo tok initiativ for opprettelsen av et aktivitetshus for ungdommen.

Skippergataokkupasjonen[rediger | rediger kilde]

Etter et møte på Rådhuset og samtale med kommunalråd Hans Svelland dagen før okkupasjonen ble det avtalt at ungdommen skulle få gå inn i gården uten innblanding fra politiet, og 9. oktober 1981 okkuperre ca. 200 ungdom Skippergata 6/6b.[11]

Livet i Skippergata ble utfordrende. Huset i Skippergata skulle fylle alle kravene og behovene ungdommen hadde til bolig, jobb og fritid, i et hus som hadde stått tomt og ubrukt i 30 år.[11] Vinteren ble kald, oppussingsarbeidet avtok, gruppen ble splittet og flere dro hjem. I tillegg ble miljøet mer belastet og kriminelt, særlig på bakgrunn av en tilstrømning av narkomane og gatebarn.[12]

Fredag 26. mars 1982 ble Skippergata 6/6b revet.

Blitz[rediger | rediger kilde]

Blitzhuset i 2007.

Etter rivingen av Skippergata 6/6b tilbød kommunen Pilestredet 30c som aktivitetshus for Ung-Mob og en leieavtale ble skrevet. Dette skulle bli kjent som Blitzhuset som per 2018 fortsatt står der. Blitz ble i større grad en radikal venstreorientert politisk ad hoc-organisasjon, med enkeltsaker i kampen mot blant annet rasisme, nazisme, sexisme og kapitalisme.

Med to rivningsforslag i 1985 og 1986, og en avtalt rivning i 1990 var huset i den forstand okkupert fram til 1994, da en ny leiekontrakt ble skrevet.[13] Det har vært forsøk på å selge Blitzhuset til stor misnøye og demonstrasjoner blant de som benytter seg av og driver aktivitetshuset. Men Blitzhuset har ikke blitt solgt og kommunen står fortsatt som eier av gården.

Liste over husokkupasjoner i Oslo[rediger | rediger kilde]

Demonstrasjon mot rivingen av Hammersborg skole i 1976.
  • Hjelms gate 3 (1969)
  • Tinker'n (1974)
  • Schønings gate 32 (1975)
  • Pilestredet 34-36, "Pilestredetkommunen" (Læregutthjemmet) (1975-1976)
  • Hammersborg skole (1976)[14]
  • Larviksveien 124 (1978)
  • Skippergata 6/6B (1981–1982)
  • Skippergata 8 (1981–1982)
  • Pilestredet 30/Blitz
  • Dahlheimveien 2 (1982)
  • Tromsøgata 8 (1982)
  • Ullevålsveien 4 (1982)
  • Korsgata (1982)
  • Nedregata (1982)
  • Trondheimveien 88/90
  • Stolmakergata (1982)
  • Boligdirektørens kontor (1982)
  • Markveien 61 (1982)
  • Ullevålsveien 102b (1983)
  • Pilestredet 83 (1983)
  • Toftes gate (1983)
  • Schous plass 5 (1983)
  • Pilestredet 45B (1983)
  • Pilestredet 47 (1983)
  • Olav Ryes plass 10 (1983-85)
  • Fyrstikkaleen (1984)
  • Storgata 36 (1984)
  • Akersgata 21 (1985)
  • Drammensveien 165–167 (1985)
  • Borggata 14 (1985)
  • Frognerveien 8–10 (1985)
  • Brinken 53 (1985)
  • Heimdalsgata 23 (1985)
  • Breigata 20 (1985)
  • Hedmarksgata 7/9/11 (1986)
  • Geitemyrveien 33 (1986)
  • Langegata 3 (1987)
  • Grønland 30–32 (1987)
  • Toftes gate 61 (1989)
  • Alnafetgata 5 (1989)
  • Kruses gate 7/9 (1988–2001)
  • Thorvald Meyers gate 41 (1990)
  • Storo gård (1990)
  • Økernveien 11–13 (1991)
  • Toftes gate 18 (1991)
  • Mustadsvei 3 (1994)
  • Saxegaardsgata 8 og 11 (1996)
  • Hausmanns gate 34 (1999)
  • Hausmanns gate 40 (1999)
  • St. Hallvards gate (2000)
  • Enebakkveien 37 (2004)
  • Olav Ryes plass 2 (2005)
  • Mor Go'hjertas vei 23 (2005)[15]
  • Trosterudvillaen (2005)
  • Hausmanns gate 42 (2005)
  • Ormsundveien 14 (2005)
  • Fossveien 20 (2007)
  • Skar leir (2010)
  • Holmenkollen leir (2010)
  • Torggata 13 (2011)
  • Mosseveien 65–67 (1983/2011)
  • Kongsveien 21 (2011)
  • Brakkebygrenda (1999/2011–2014)[16]
  • «Korperhaugen» (2015)[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Krogstad, Anne. Ungdom, stil og symboler: Skippergata 6/6b – et eksperiment i fellesskap. Hovedoppgave i sosialantropologi. Universitetet i Oslo, 1985: 7
  2. ^ Tvedt, Knut Are (red.). Oslo byleksikon, 4. utgave. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2000: 470–471
  3. ^ Lillevolden, Stein. «Et spøkelse gjennom eiendomsretten». Bytopia.no. URL: http://bytopia.no/utgave/boligpolitikk/et-sp-kelse-gjennom-eiendomsretten/
  4. ^ Oslo Gatepresse. «Boliglöse okkuperer tomme hus i Oslo-området», i Oslo Gateavis, No. 1. 1970.
  5. ^ Krogstad. Ungdom, stil og symboler: 52
  6. ^ Ibid.
  7. ^ a b Houge, Knut. Har vi en framtid?: en bok om UNG MOB, gatebarn, opprør og oppkjøp. Oslo: Gyldendal, 1982: 15
  8. ^ Fauske, Halvor (1985). Det nye ungdomsopprøret?: en sosiologisk undersøkelse av ungdomsopptøyene i Norge 1978-84. Oslo: FAFO. s. 56. 
  9. ^ Houge, Knut (1982). Har vi en framtid?: en bok om UNG MOB, gatebarn, opprør og oppkjøp. Oslo: Gyldendal. s. 18. 
  10. ^ van der Steen, Bart, Katzeff, Ask, og van Hoogenhuijze, Leendert. The City Is Ours: Squatting and Autonomous Movements in Europe from the 1970s to the Present. Oakland: PM Press, 2014: 1
  11. ^ a b Houge. Har vi en framtid?. s. 20. 
  12. ^ Houge. Har vi en framtid?. s. 31. 
  13. ^ Øystein Lie. «Fakta – Blitz’ historie». Aftenposten, 16. juni 1997
  14. ^ «Rivingen av Hammersborg skole» (norsk). 29. januar 2016. Besøkt 13. februar 2018. 
  15. ^ «Kastet ut fra Mor Go'hjertas». Klassekampen. Besøkt 6. februar 2018. 
  16. ^ «Ett år siden okkupantene ble kastet ut av Brakkebygrenda». Aftenposten. Besøkt 14. februar 2018. 
  17. ^ «Okkupanter har inntatt hoffskreddermesterens praktvilla». Aftenposten. Besøkt 13. februar 2018.