Hurtigstål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Borhoder[1] i hurtigstål.

Hurtigstål, (engelsk high speed steel, HSS) er stål med veldig gode skjæreegenskaper, og brukes ved maskinering og fresing i høye hastigheter hvor det utvikles stor friksjonsvarme. Hurtigstål beholder hardheten sin opp til 600 °C uten å miste noen av egenskapene sine nevneverdig. Denne spesielle egenskapen oppnås gjennom å legere med høyt innhold av wolfram, krom, molybden og vanadium som alle bindes kjemisk til karbonet og danner karbider, samt kobolt som gjør stålet mer elastisk og varmebestandig. Hurtigstål egner seg bra i bearbeidende verktøy, som for eksempel dreiestål, fresestål, bor, gjengetapper, gjengesnitt, rømmere og brotsjer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hurtigstål ble utviklet rundt århundreskiftet 1900, og har siden erstattet karbonstål til bruk i mange typer verktøy. Opprinnelig består hurtigstålet av 18% wolfram, 1% vanadium, 4% krom, 0.8% karbon og en liten mengde jern. Siden 1980- og 1990-tallet har imidlertid hurtigstål i sin tur delvis blitt erstattet av hardmetall som er et pulvermetallurgisk produkt.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]