Karbid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kalsiumkarbid

Et karbid er en kjemisk forbindelse mellom karbon (karbon) og et annet grunnstoff, hvor forbindelsen i fast form ikke danner molekylgitter. Stoffer som CH4, CO2, CS2 og CCl4 regnes derfor ikke til karbidene. Karbidene kan være bygget opp enten i ionegittere og atomgittere eller metallgittere (se molekylgittere).

Av saltaktige karbider kan nevnes kalsiumkarbid, CaC2. Dette og andre acetylider inneholder C22-, som er en sterk base, og disse saltene gir C2H2 ved reaksjon med en så svak syre som H2O (vann er en amfolytt, hvilket betyr at det både kan ha syre- og baseegenskaper). Det kjennes også karbider som med H2O gir CH4, f.eks. aluminiumkarbid, Al4C3, som også er bygget opp av ioner.

De karbidene som er bygget opp i atomgittere eller metallgittere, hører nærmest hjemme i den uorganiske kjemien. De er svært harde stoffer, og en del av disse karbidene er kjemisk meget inaktive. Disse karbidenes formler svarer ikke alltid til det forventede utfra det tradisjonelle valensbegrepet, f.eks. har cementitt – det jernkarbidet som kan forekomme i karbonholdig stål – formelen Fe3C.

Karbider fremstilles ofte ved kraftig oppvarming av en blanding av det tilsvarende oksid og koks.

Se også[rediger | rediger kilde]