Maskinering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Produksjon av bildeler i Ny-Guinea i 1943.

Maskinering er flere typer prosesser hvor det på en kontrollert måte stegvis kuttes biter av et råstoff for å oppnå et produkt med ønsket form. Slike prosesser med fjerning av materiale kalles subtraktive produksjonsprosesser[1] og står i kontrast til additiv produksjon hvor materiale legges til på en kontrollert måte. Hva som legges i «kontrollert» er kan variere, men innebærer nesten alltid bruk av maskindrevet verktøy, noen ganger også inkludert håndholdt verktøy.[trenger referanse]

Maskinering er ikke begrenset til produksjon av metallprodukter, men kan brukes om produksjon med materialer som tre, plast, keramikk, og kompositter.[2] En person som har spesialisert seg innen maskinering kalles en maskinist. I dag utføres mye av maskinering med datastyrte maskiner (CNC), særlig til masseproduksjon. For eksempel kan datastyring brukes på freser, dreiebenker samt andre typer maskiner.

Bearbeidingsmetode[rediger | rediger kilde]

Noen ulike bearbeidingsmetoder, sortert eter overflateruhet ved normal bearbeiding (fra grov til fin),[3] er:

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «MAS.863/4.140J-P7». Massachusetts Institute of Technology. Besøkt 22. august 2016. 
  2. ^ «Machining Page». Arkivert fra originalen 8. september 2018. Besøkt 19. januar 2020. 
  3. ^ Verkstedhåndboka: mekaniske fag. [Oslo]: Yrkesopplæring i samarbeid med Norges standardiseringsforbund. 1994. s. 27. ISBN 8258510029.