Hugo Riemann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hugo Riemann (Hamburg, 1889)

Karl Wilhelm Julius Hugo Riemann (født 18. juli 1849 i Groß-Mehlra ved Sondershausen (Thüringen), død 10. juli 1919 i Leipzig) var en betydningsfull tysk musikkteoretiker, musikkhistoriker, musikpedagog og musikkleksikograf.

Hugo Riemann var talsmann for en undervisningsmetode med høy musikalsk kvalitet der pianoet dannet grunnlaget. Ved siden av ren spilleteknikk omfattet klaverundervisningen hørelære, satslære, frasering og oppøvelse av følelsen for polyfont spill. I komposisjonsundervisningen analyserte elevene mesterverkene og når de ble mer avanserte skulle de forsøke å etterligne de ideelle forbildene og til slutt utfolde og øve opp en skapende musikalsk fantasi.

Størst betydning fikk Riemann som musikkteoretiker. Hans funksjonsteori la grunnlaget for dagens harmonilære, og han er opphavsmann til mange begreper innen det musikalske fagspråket, eksempelvis agogikk, motiv og frasering.

Blant Hugo Riemanns mest kjente elever var komponistene Max Reger (1873–1916) og Hans Pfitzner (1869–1949).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]