Hu Yaobang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hu Yaobang
Født20. nov. 1915[1]Rediger på Wikidata
Liuyang
Død15. apr. 1989[2][3][1][4]Rediger på Wikidata (73 år)
Beijing
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Generalsekretær for Det kinesiske kommunistiske parti (1982–1987)
  • Chairman of the Chinese Communist Party (1981–1982)
  • First Secretary of the Chinese Communist Party (1980–1982)
  • Head of the Central Propaganda Department of the Chinese Communist Party (1978–1980)
  • medlem av politbyråets stående komité til Kinas kommunistparti (1980–1987) Rediger på Wikidata
Utdannet vedJiaotonguniversitetet i Shanghai
BarnHu Deping
Liu Hu
Hu Dehua
PartiKinas kommunistparti (19331989) (avslutningsårsak: død)
NasjonalitetKina (19491989) (avslutningsårsak: død)
Republikken Kina (19151949) (avslutningsårsak: regimeendring)
Signatur
Hu Yaobangs signatur

Den unge Hu Yaobang, 1940-tallet.

Hu Yaobang (kinesisk: 胡耀邦, pinyin: Hú Yàobāng; født 20. november 1915 i Liuyang i provinsen Hunan i Kina, død 15. april 1989 i provinsen Jiangxi) var en kinesisk politiker hvis død våren 1989 utløste en serie begivenheter som munnet ut i studentprotestene på Den himmelske freds plass noen måneder etter.

Han var generalsekretær for Det kinesiske kommunistparti fra 1980 til 1987, og partiets formann fra 1981 til 1982.

Hu Yaobang tilhørte annen generasjon kinesiske kommunistledere i Folkerepublikken Kina og reformfraksjonen i 1980-årene. Hu var lenge Deng Xiaopings ønskekandidat som potensiell etterfølger. Han tapte i 1987 politisk troverdighet i ledende partikrefter fordi mer dogmatisk orienterte sosialister mente at han hadde opptrådt for ettergivende under studentdemonstrasjonene i 1986.

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

Hu Yaobang mellom 1937 og 1940 i Yan'an

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Det er noe sprikende fortellinger om Hus første kontakter til de kinesiske kontakter. Han skal ha sluttet seg til et barnekorps (de såkalte «små små djevler» allerede i 1927, under innhøstningsopprøret. Men andre kilder fremholder at han sluttet seg til kommunistene i 1929, etter at han hadde forlatt foreldrehjemmet.

I alle fall er det klart at han fremstod i 1933 i Jiangxisovjetet og som medlem av kommunistpartiet deltok i den lange marsjen. Allerede den gang var han politisk offiser under Deng Xiaoping.

Hua (til venstre i første rekke) i 1953

Da Deng Xiaoping for tredje gang steg til maktens høyeste nivåer i 1977 og 1978 trakk han også med seg sin mangeårige protesje og medkjemper Hu. Under det tredje plenum av den XI. sentralkomite i desember 1978 ble han sammen etter påtrykk fra Deng Xiaoping med Chen Yun, Wang Zhen og Deng Yingchao utsett til medlem av Politbyrået. Deretter ble Hu partiets generalsekreter og avløste Zhang Pinghua som direktør for sentralkomiteens propagandaavdeling.

Mot makt[rediger | rediger kilde]

Mellom 1977 og 1981 avanserte Hu Yaobang innen Partiet gjennom en rekke verv opp til selve ledervervet i det kinesiske kommunistiske parti. Hans raske avansement skjedde i takt med Hua Guofengs fall. Hu fikk til å etablere rundt seg et intellektuelt nettverk, med blant andre Wang Ruoshui, You Zhang og Su Shaozhi.

Hua Guofeng (1978), kommunistpartiets formann 1976–81

Under den XI. sentralkomités femte plenum i februar 1980 klarte reformfraksjonen med Deng Xiaopings støtte å fjerne den såkalte lille firerbanden fra lederskapet. Wang Dongxing ble sjaltet ut, og Hu Yaobang og Zhao Ziyang kom slik begge inn i det kinesiske kommunistiske partis politbyrås stående komite.

Mot slutten 1980 var trykket på kommunistpartiets formann, Hua Guofeng, blitt så sterkt at denne så seg nødt til å øve selvkritikk for partiets veteraner. Politbyrået kom til at Hua Guofeng aldri burde ha blitt Partiets formann. Vel hadde han også gjort meget godt for Partiet, men han manglet ledelseskvaliteter, mente man.

Hua fortsatte riktignok nominelt som formann, med allerede på dette tidspunkt trådte Hu Yaobang til ved hans side som arvtaker til stillingen, og Deng Xiaoping ble utpekt som arvtaker til formannsskapet for Den sentrale militærkommisjon.

I 1980 ble stillingen som generalsekretær for det kinesiske kommunistiske parti gjenopprettet (vervet hadde sist eksistert årene 1921–43). Hu Yaobang ble satt til dette vervet. Under den XI. sentralkomités sjette plenum i den 29. juni 1980 ble Hu dessuten gjort til formann for kommunistpartiet. Dette embedet ble allerede i 1982 avskaffet, og funksjonene de facto overført til generalsekretærsembedet.

Virke som generalsekretær for kommunistpartiet[rediger | rediger kilde]

Hu gikk inn for en liberal politikk overfor intellektuelle og en pragmatisk reformorientert politikk som også skulle innebære politiske reformer innenfor det bestående system. Med støtte fra sitt intellektuelle nettverk formildet han styrken i de forskjellige kampanjer som mindre reformvennlige partikrefter satte i gang, som for eksempel kampanjen rettet mot Bai Hua i 1981, «kampanjen mot åndelig forurensning» i 1983 og «kampanjen mot borgerlig liberalisering» i 1985. Med dette ble han stadig mer uglesett av de politiske tradisjonalistiske «hardliners» i kommunistpartiet.

I 1980 innsatte han Yin Fatang som Partiets førstesekretær i den autonome region Tibet, Han avløste Ren Rong. Yin var til forskjell fra sin forgjenger bevandret i det tibetanske språk og hadde svært god innsikt i tibbetanske forhols. Ett år etter hadde Hu Yaobang et møte med Jiale Dunzhu, storebroren til den 14. Dalai Lama (Tendzin Gyatsho).

Avsettelse[rediger | rediger kilde]

Flere faktorer bidro til Hu Yaobangs fall fra makten. Partiets tradisjonalister, som for eksempel Bo Yibo, Deng Liqun, Wang Zhen og Hu Qiaomu, angrep heftig den liberale og reformorienterte partifløy - og dermet også Hu Yaobang - ved at de fremholdt at Deng Xiaopings reform- og åpning-politikk hadde negative økonomiske og sosiale følger.

Det bestod også en revalisering mellom Hu og Zhao Ziyang, og den hadde negativ innvirkning på Hus stilling. I 1982 var Hu og Zhao svært uenige om viktige sider ved styringen av økonomien.

Studentdemonstrasjonene i desember 1986 satte fart i planene hos partitradisjonalistene om å få fjernet Hu. Det var også kompliserende at Hu øyensynlig hadde (feil)tolket en personlig samtale med Deng Xiaoping dit hen at denne snart ville kunngjøre sin fratreden og overlate tøylene helt og holdent til Hu.

Ved et utvidet møte i den sentrale rådgivende komite den 16. januar 1987 ble det besluttet å løse Hu fra vervet som partiets generalsekretær. Uoffisielt er det blitt fremholdt at Zhao var en av dem som gikk inn for dette skritt. Hu reagerte med offentlig selvkritikk og forhindret slik at han ble ekskludert fra kommunistpartiet. Han kunne frem til sin død den 15. april 1989 beholde sin plass i Politbyrået.

Død og begravelse[rediger | rediger kilde]

Gravmæle

Meldingen om Hu Yaobangs død utløste de skjebnesvangre studentdemonstrasjonene i 1989. Studentene samlet seg før begravelsen på Den himmelske freds plass i Beijing for å sørge over den avdøde generalsekretæren. De mange titusener demonstranter krevde at Hu fikk statsbegravelse. Samtidig krevde de at dommen over Hu Yaobang omgjort, for snart også demonstrerte de for å få fornyet fokus på grunnlaget for demokratiprotestene i 1986-87 og muligens også for demokratimur-protestene i 1978-79. Det hele endte i massakren på Den himmelske freds plass i juni.

Hu var da forlengst blitt kremert, og blitt gravlagt på Babaoshan revolusjonære gravlund.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015505, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hu-Yaobang, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0033266[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Richard Baum: Burying Mao – Chinese Politics in the age of Deng Xiaoping, Princeton University Press
  • Joseph Fewsmith: Dilemmas of Reform in China – Political Conflict and Economic Debate, M. E. Sharpe Inc.
  • Wolfgang Bartke: Die großen Chinesen der Gegenwart, Insel Verlag, 1985
  • Liu Jen-Kai: Chinas zweite Führungsgeneration – Biographien und Daten zu Leben und Werk von: Li Peng, Qiao Shi, Tian Jiyun, Zhao Ziyang, Hu Qili, Hu Yaobang, Wang Zhaoguo, Mitteilungen des Instituts für Asienkunde Hamburg
  • Pang Pang: The Death of Hu Yaobang. Center for Chinese Studies, School of Hawaiian, Asian, and Pacific Studies. University of Hawai'i. University of Michigan. 1998.
Forgjenger:
 Hua Guofeng 
Formann for Det kinesiske kommunistparti
Etterfølger:
 ingen (embedet avskaffet) 
Forgjenger:
 vakant (sist innehatt av Deng Xiaoping
Generalsekretær for Det kinesiske kommunistparti
Etterfølger:
 Zhao Ziyang