Horst Fischer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Horst Fischer
Bundesarchiv Bild 183-E0311-0010-003, Oberstes Gericht, Fischer-Prozess, Aussage, Fischer.jpg
Født31. desember 1912
Dresden
Død8. august 1966[1] (53 år)
Leipzig
Utdannet ved Humboldt-Universität zu Berlin
Beskjeftigelse Militærlege, concentration camp guard
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Tyskland

Horst Paul Silvester Fischer (født 31. desember 1912 i Dresden i Tyskland, død 8. juli 1966 i Leipzig i DDR) var en tysk SS-lege og Hauptsturmführer. Han var i perioden 1942–1944 leirlege i Auschwitz. Fischer ble i 1966 den siste européer som ble henrettet med giljotin utenfor Frankrike, der metoden forble lovlig til 1981.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, utdannelse[rediger | rediger kilde]

Horst Fischer ble tidlig foreldreløs, og vokste opp hos slekt i Dresden og Berlin. Han begynte på medisinstudiet ved Universitetet i Berlin, og tok medisins eksamen i 1937.

Fischer trådte inn i Schutzstaffel (SS) år i 1933 og i NSDAP i 1937.

Ved utbruddet av krigen var Fischer først troppelege for Waffen-SS i Oranienburg, Dachau og Stralsund. Han deltok under overfallet på Sovjetunionen, men etter å ha blitt rammet av lungetuberkulose ble han trukket tilbakle fra fronttjeneste. Under sin rekonvalesens ble han kjent med Enno Lolling, sjefen for inspeksjonen av konsentrasjonsleirenes sanittets- og leirhygiene, som samtlige leger i konsektrasajonsleirene var underlagt. Lolling tilbød han tjeneste i en konsentrasjonsleir der han kunne utvide sine kirurgiske fagkunnskaper, og etter få måneder ble han kalt til tjeneste i Auschwitz.

I Auschwitz[rediger | rediger kilde]

Han var med Josef Mengele en av de høystrangerende legene i tilintetgjørelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Han kom dit den 6. november 1942 Her ble han først underordnet en personlig venn, standortlegen Eduard Wirth. Først var han troppelege (det vil si for de tyske vaktstyrker), men så overtok han etter Friedrich Entress i dennes funksjon som leirlege i arbeidsleiren for produksjonsanlegget til I.G. FarbenBuna-Werke i KZ Auschwitz III Monowitz, senest fra november 1943.

Fischer deltok ved seleksjonen av fanger fra innkommende transporter idet de kom ut på perrongen, det vil si delte dem inn etter arbeidsdyktighet eller -udyktighet, og dermed bestemme over liv og død i Auschwitz-Birkenau. Han ble stedfortredende standortlege i Auschwitz. I september 1944 ble han etterfulgt som leirlege for Monowitz av Hans Wilhelm König.

Under andre verdenskrigs siste måneder virket han ved SS-Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt (SS-WVHA).[2]

Etterkrigstiden i Øst-Tyskland[rediger | rediger kilde]

Fischer levde og virket til å begynne med under sitt eget navn i Golzow ved Brandenburg an der Havel og senere i Spreenhagen, og funfgerte som lege på landet. Han ble av de østtyske myndigheter ansett som «politisk upålitelig» - han hadde kontakter med Vesten - og sikkerhetsstjenesten (MfS, «Stasi») holdt ham under observasjon i årevis.

I april 1964 ble MfS oppmerksom på at Fischer hadde vært leirlege i Auschwitz. Den 11. juni 1965 ble han varetektsfengslet og inngående forhørt i mange måneder. Han ble så stilt for retten for det østtyske høyesterett som krigsforbryter og dømt til døden. Etter at statsrådets formann Walter Ulbricht avvslo å benåde ham, ble han halshogd med giljotin (i DDR kalt Fallschwertmaschine) i 1966.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, 15055871t, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb15055871t
  2. ^ Klee 2007, s. 153–154

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]