Horst Fischer

Horst Fischer
Født		31. des. 1912 Dresden (Det tyske keiserrike, Kongeriket Sachsen)
Død		8. aug. 1966 (53 år) Leipzig (Øst-Tyskland, Sachsen)
Beskjeftigelse		Militærlege
Utdannet ved		Humboldt-Universität zu Berlin
Parti		Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet		Det tyske keiserrike Weimarrepublikken Nazi-Tyskland Øst-Tyskland
Utmerkelser		Krigsfortjenestekorset
Horst Fischer på Commons

Horst Paul Silvester Fischer (født 31. desember 1912 i Dresden i Tyskland, død 8. juli 1966 i Leipzig i DDR) var en tysk SS-lege som var leirlege i Auschwitz i perioden 1942–1944. Han var sentral i seleksjonen av innkommende fanger.

Fischer var på frifot flere år etter krigen før han ble arrestert i 1965. Han dømt til døden og henrettet for krigsforbrytelser.

Liv og virke

Bakgrunn, utdannelse

Horst Fischer ble tidlig foreldreløs, og vokste opp hos slekt i Dresden og Berlin. Han begynte på medisinstudiet ved Universitetet i Berlin, og tok medisinereksamen i 1937.

Fischer trådte inn i Schutzstaffel (SS) i 1933 og ble medlem av NSDAP i 1937.

Ved utbruddet av krigen var Fischer først troppelege for Waffen-SS i Oranienburg, Dachau og Stralsund. Han deltok under overfallet på Sovjetunionen, men etter å ha blitt rammet av lungetuberkulose ble han trukket tilbake fra fronttjeneste. Under sin rekonvalesens ble han kjent med Enno Lolling, sjefen for inspeksjonen av konsentrasjonsleirenes sanitets- og leirhygiene, som samtlige leger i konsektrasajonsleirene var underlagt. Lolling tilbød ham tjeneste i en konsentrasjonsleir der han kunne utvide sine kirurgiske fagkunnskaper, og etter få måneder ble han kalt til tjeneste i Auschwitz.

I Auschwitz

Han var, sammen med Josef Mengele, en av de høystrangerte legene i tilintetgjørelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Han kom dit den 6. november 1942. Her ble han først underordnet en personlig venn, standortlegen Eduard Wirth. Først var han troppelege (det vil si for de tyske vaktstyrker), men avløste så Friedrich Entress i dennes funksjon som leirlege i arbeidsleiren for produksjonsanlegget til I.G. Farben på Buna-Werke i KZ Auschwitz III Monowitz, senest fra november 1943.

Fischer deltok ved seleksjonen av fanger fra innkommende transporter idet de kom ut på perrongen; dette vil si at han delte dem inn etter arbeidsdyktighet eller -udyktighet, og han bestemte dermed over liv og død i Auschwitz-Birkenau, da de arbeidsudyktige ble sendt direkte til gassing eller annen dødsmetode. Han ble stedfortredende standortlege i Auschwitz. I september 1944 ble han etterfulgt som leirlege for Monowitz av Hans Wilhelm König.

Under andre verdenskrigs siste måneder virket han ved SS-Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt (SS-WVHA).

Etterkrigstiden i Øst-Tyskland

Fischer levde og virket til å begynne med under sitt eget navn i Golzow ved Brandenburg an der Havel og senere i Spreenhagen, og fungerte som lege på landet. Han ble av de østtyske myndigheter ansett som «politisk upålitelig» - han hadde kontakter med Vesten - og sikkerhetsstjenesten (MfS, «Stasi») holdt ham under observasjon i årevis.

I april 1964 ble MfS oppmerksom på at Fischer hadde vært leirlege i Auschwitz. Den 11. juni 1965 ble han varetektsfengslet og inngående forhørt i mange måneder. Han ble så stilt for retten for den østtyske høyesterett som krigsforbryter og dømt til døden. Etter at statsrådets formann Walter Ulbricht avslo å benåde ham, ble han henrettet med giljotin (i DDR kalt Fallschwertmaschine) i 1966. Fischer var den siste europeer utenfor Frankrike som ble henrettet med giljotin. I Frankrike var metoden lovlig til 1981, men brukt siste gang i 1977.

Litteratur

• Klee, Ernst (2007). Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tysk). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. ISBN 978-3-596-16048-8. 

Eksterne lenker

• Wollheim Memorial