Hopp til innhold

Honningsopper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Honningsopper
Nomenklatur
Armillaria
(Fr.) Staude
Klassifikasjon
RikeSopper
DivisjonStilksporesopper
UnderdivisjonHymeniesopper
KlasseEkte hymeniesopper
UnderklasseAgaricomycetidae
OrdenSkivesoppordenen
FamiliePhysalacriaceae
Økologi
Antall arter 73 [1]
Habitat terrestrisk
Utbredelse saprotrof
Inndelt i
  • Se inndeling

Honningsopper er en soppslekt av hattsopper i skivesoppordenen. Fruktlegemene dannes for å spre soppens sporer. De dannes i et tynt vev utenpå et skiveformet hymenofor, kalt hymenium.

I Norge vokser soppen over hele landet, og fruktlegemer dannes spesielt i perioden juli–oktober, men kan til og med vokse fram om vinteren.[2] Hattene har ofte små skjell og fruktlegemene er blekt gulbrune til gråbrune i fargen.[3] Alle produserer hvite sporer,[4][3] skivene kan være tilvokst eller svakt nedløpende og stilken har ofte en hudaktig ring,[3] men noen ganger bare en ringsone.[4]

Fra et skogbruk- og jordbruksperspektiv er soppen en skadegjører ved at den angriper levende trær, og gjør skader på andre nyttevekster som jordbær- og potetplanter.[3] I skogarealer som ikke skjøttes, er den fra et økologisk perspektiv et nødvendig innslag som bidrar til biodiversitet.[5]

Tidligere ble honningsopper regnet som matsopper av Norges sopp- og nyttevekstforbund, men det har endret seg siden mange ser ut til å reagere allergisk på den.[3]

Levevis

[rediger | rediger kilde]
Svarte rhizomorfer hos hos ekte honningsopp

Alle arter i slekten er saprotrofe og fører til hvitråte i vertstreet. Noen er nekrotrofe, det vil si at de dreper en levende vert før de næres av det døde treverket.[5]

Basidiesporer spirer på subtrater av treverk og gir opphav til enten et haploid eller et diploid mycel.[5] Det diploide mycelet kan være i stand til å reprodusere seg ved kontakt med et hvilket som helst annet mycel (homothalli), mens det haploide mycelet må ha kontakt med et mycel av motsatt paringstype (heterothalli) for å reprodusere seg.[5] Når to motsvarende paringstyper møtes hos et haploid mycel, dannes det et diploid mycel. I døende og dødt treverk produseres fruktlegemer som frigir nye sporer ut i luften.[5]

Honningsopper spres effektivt i skogbunnen ved hjelp av spesielle hyfestrenger (rhizomorfer) som kan minne om planterøtter.[5] På slutten av 80-årene, ble det avdekket at mycelet til et individ i slekten honningsopper, av arten H. gallica, dekket minst 0,35 kvadratkilometer (km2) av skogbunnen.[6][7] De anslo den gangen at dette individet måtte være 1 500 år gammelt og inneha en masse over 100 000 kilogram (kg).[7]

En senere studie som kunne sekvensere hele genomet til det samme individet, anslo at det i virkeligheten er 2 500 år gammelt og veier 400 000 kg. Individet ble popularisert av media med det klingende engelske navnet ‘The Humungous Fungus’.[7] Denne siste studien anerkjenner likevel at dette individet ikke er det største individet i slekten.[7]

En annen gruppe forskere undersøkte nemlig et skogområde på 161 km2 i Blue Mountains i nord-østre deler av delstaten Oregon. De konkluderte med at et individ av mørk honningsopp (Armillaria ostoyae) hadde et mycel som dekket deler av 9,65 km2.[8]

Metodene for å måle størrelsen på enkeltindivider muliggjør ikke eksakte målinger,[9] og anslagene vil derfor variere. Uansett fastslås det i forskermiljøer at klonede enkeltindivider av honningsopper kan dekke mange km2 av skogbunnen.[9]

Arter

[rediger | rediger kilde]

Ifølge Catalogue of Life er det anerkjent over 70 arter, som listes opp under. Norske navn følger Artsdatabanken.[1]

Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ A. lutea er ikke anerkjent av Catalogue of Life, men har status som akseptert hos Artsdatabanken og Global Biodiversity Information Facility.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Bánki, O., Roskov, Y., Döring, M., Ower, G., Vandepitte, L., Hobern, D., Remsen, D., Schalk, P., DeWalt, R. E., Keping, M., Miller, J., Orrell, T., Aalbu, R., Abbott, J., Adlard, R., Adriaenssens, E. M., Aedo, C., Aescht, E., Akkari, N., et al. (2023). Catalogue of Life Checklist (Versjon av 12. januar 2023). Catalogue of Life.
  2. ↑ «Artskart». Artsdatabanken.no. Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 21. februar 2022. Besøkt 23. januar 2023.
  3. 1 2 3 4 5 Høiland, Klaus. «honningsopp». Store norske leksikon på snl.no. Besøkt 23. januar 2023.
  4. 1 2 Kuo, M. «The Genus Armillaria». MushroomExpert.Com. Besøkt 24. januar 2023.
  5. 1 2 3 4 5 6 Heinzelmann, Renate; Dutech, Cyril; Tsykun, Tetyana; Labbé, Frédéric; Soularue, Jean-Paul; Prospero, Simone (2. januar 2019). «Latest advances and future perspectives in Armillaria research». Canadian Journal of Plant Pathology (på engelsk). 41 (1): 1–23. doi:10.1080/07060661.2018.1558284.
  6. ↑ Smith, Myron L.; Bruhn, Johann N.; Anderson, James B. (2. april 1992). «The fungus Armillaria bulbosa is among the largest and oldest living organisms». Nature (på engelsk). 356: 428–431. doi:10.1038/356428a0.
  7. 1 2 3 4 Anderson, James B.; Bruhn, Johann N.; Kasimer, Dahlia; Wang, Hao; Rodrigue, Nicolas; Smith, Myron L. (19. desember 2018). «Clonal evolution and genome stability in a 2500-year-old fungal individual». Proc Biol Sci (på engelsk). 285 (1893). doi:10.1098/rspb.2018.2233.
  8. ↑ Ferguson, B.A.; Dreisbach, T.A.; Parks, C.G.; Filip, G.M.; Schmitt, C.L. (17. mars 2003). «Coarse-scale population structure of pathogenic Armillaria species in a mixed-conifer forest in the Blue Mountains of northeast Oregon» (pdf). Canadian Journal of Forest Research (på engelsk). 33 (4): 612–623. doi:10.1094/Phyto-69-1109 – via NRC Research Press Web site.
  9. 1 2 Sipos, György; Anderson, James B.; Nagy, László G. (2. april 2018). «Armillaria». Current Biology (på engelsk). 28 (7): R297–R298. doi:10.1016/j.cub.2018.01.026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Honningsopper&oldid=25877055»