Holmestrand offentlige skole for døve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°29′9,4632″N 10°19′17,458″Ø

Holmestrand offentlige skole for døve ble startet i 1881 av Hedevig Sophie Rosing. Den gang het skolen Fru Rosings taleskole for døvstumme og holdt til på Briskeby i Oslo. Hedevig Sophie Rosing var født i Danmark, og var ferdig utdannet lærer i 1860.

Hedevig Rosing var den første kvinnen som fikk sitte i en offentlig kommisjon av noe slag. Hun ble medlem av folkeskolekommisjonen i 1884. I denne kommisjonen protesterte hun mot at de kvinnelige og de mannlige lærerne ikke hadde lik lønn. I 1898 var hun også med på å danne Landskvinnestemmeforeningen.

Da Hedevig Sophie Rosing begynte å planlegge døveskolen sin, mente hun at skolen skulle ha mellom 20 og 30 elever. På skolen skulle barna være omgitt av kjærlige og snille voksne som snakket med barna fra morgen til kveld helt til barna lærte å snakke på egen hånd.

Da skolen ble startet tok det et halvt år før den aller første eleven kom. Det neste skoleåret var det 7 elever på skolen. Men deretter steg antall elever fort. Det tredje året var det 30 døve elever på skolen. Da begynte skolen å bli for liten, og de måtte flytte til et hus på St. Hanshaugen.

Skolen ble overtatt av staten i 1895. Da trakk Hedevig Rosing seg som bestyrer for skolen. Skolen holdt til i Oslo helt til 1899. I 1899 ble skolen flyttet til Holmestrand fordi de trengte enda større plass for de stadig flere elevene som begynte der.

Da Hedvig Rosing sluttet begynte Ernst Ziesler som bestyrer av skolen. Han hadde vært lærer ved døveskoler både i Bergen og i Kristiansand. Ernst Ziesler var bestyrer i få år fordi han brått ble svært syk, og måtte trekke seg.

Etter Ernst var det Hans Bjørset som ble utnevnt som bestyrer. Han hadde jobbet ved skolen i 5 år, og satt som bestyrer i 30 år. Han gikk av som bestyrer i 1928. Da var han blitt 70 år gammel. Neste bestyrer var Johannes Berge som styrte skolen frem til den andre verdenskrig. En av de siste oppgavene han fikk var å overlate skolen til tyskerne da de okkuperte Norge.

I skoleåret 1940-1941 og 1944-1945 hadde tyskerne overtatt skolen og brukte den som base. Årene i mellom var elevene på skolen som vanlig. Fordi det var så lite mat under krigen, begynte skolen å dyrke grønnsaker som potet. Etterhvert begynte de også med gris.

Mellom 1945 og 1950 steg antall elever fra 40 til 70. På 1960-tallet sank elevtallet til 30 elever. Dessuten var det flere elever som hadde tilleggshandikap og lærevansker i tillegg til at de var døve. I 1992 gikk skolen over til å bli et eget kompetansesenter for både Buskerud, Vestfold, Telemark, og Øst- og Vest-Agder.