Louis Gerhard De Geer
| Louis Gerhard De Geer | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 18. juli 1818 Finspång i Sverige | ||
| Død | 24. september 1896 (78 år) Skåne i Sverige | ||
| Beskjeftigelse | Politiker[1], jurist, universitetslærer |
||
| Utdannet ved | Uppsala universitet (1836–)[1] |
||
| Far | Gerhard de Geer[2][1] | ||
| Mor | Freiin Henriette Charlotte Lagerstråle[1][3] |
||
| Barn | Louis De Geer[1], Gerard De Geer[1] |
||
| Parti | Skånska Partiet (1873–1875)[1], Skånska Partiet (1883–1885)[1], Centern (1885–1887)[1] |
||
| Nasjonalitet | Sverige |
||
| Medlem av | 6 oppføringer
Kungliga Vetenskapsakademien (1862–), Svenska Akademien (1862–), Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund (1882–), Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien (1859–), Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg (1863–), Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala (1883–)
|
||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Serafimerordenen (1860)
æresdoktor ved Lunds Universitet (1868) æresdoktor ved Uppsala universitet (1893) En af rikets herrar (1858) storkorskommandør av Nordstjerneordenen (1858) storkors av St. Olavs Orden (1864) | ||
| Sveriges statsminister | |||
| 1876–1880 | |||
| Forgjenger | Ingen | ||
| Etterfølger | Arvid Posse | ||
_portraited_in_1884_by_Elis_Jacobson.jpg)
Louis Gerard De Geer (født 18. juli 1818 på Finspång slott i Östergötlands län, Sverige, død 24. september 1896 på Hanaskogs slott i Skåne)[4] var en svensk friherre, liberal politiker og embetsmann.[5] Han var riksdagsmann 1853–1888, justitiestatsminister 1858–1870 og 1875–1876, justitieminister 1876–1879 samt Sveriges første statsminister 1876–1880. De Geer regnes som skaperen av riksdagsordningen som for en stor del gjaldt i Sverige fra slutten av 1800-tallet og frem til grunnlovsreformene på begynnelsen av 1970-tallet.
Hedersbetegnelse[rediger | rediger kilde]
Etter De Geers avgang som statsminister i 1880 stemte riksdagen igjennom at han skulle få hele statsministerlønnen (18 500 kroner) i pensjon, med begrunnelsen "För De Geers förtjänster om det allmänna".[5]
De Geer fikk en stor mengde hedersbetegnelser. I 1859 ble han æresmedlem i Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, i 1862 ble han medlem av Svenska akademien (på stol 17 etter Anders Magnus Strinnholm) og av Kungliga Vetenskapsakademien samt i 1863 æresmedlem i Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg, i 1882 æresmedlem av Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund og i 1883 av Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala. 5. mai 1860 mottok han Serafimerordenen.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g h i Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, side(r) 75, oppført som De Geer af Finspång i Stockholm, Louis G, verkets språk svensk, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABfMnQ, bind 1, besøkt 28. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Louis G De Geer», Svensk biografisk leksikon-ID 17356[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Therm^enius. «Louis G De Geer» (svensk). Riksarkivet. Besøkt 15. desember 2016.
- ^ a b De Geer, 8. Louis Gerhard i Nordisk familjebok (2. utgave, 1907)
- ^ «Fick Sveriges finaste orden - Serafimerorden» (svensk). expressen.se. 11. februar 2004. Besøkt 15. desember 2016.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
 |
|
Wikimedia Commons har medieinnhold relatert til: |
Wikiquote: Louis De Geer (1818-1896) – sitater
- De Geer om politiske partier
- Hela selvbiografien Minnen (1892)
- De Geer, Louis i Herman Hofberg, Svenskt biografiskt handlexikon (2. utgave, 1906)
| Forgjenger: Claës Günther |
Sveriges justitiestatsminister |
Etterfølger: Axel Adlercreutz |
| Forgjenger: Anders Magnus Strinnholm |
Svenska Akademien, Stol nr 17 (1862–1896)
|
Etterfølger: Pehr Ehrenheim |
| Forgjenger: Ludvig Theodor Almqvist |
President för Svea hovrätt |
Etterfølger: Karl Johan Berg |
| Forgjenger: Edvard Carleson |
Sveriges justitiestatsminister |
Etterfølger: Seg selv Sveriges statsminister Sveriges justitieminister |
| Forgjenger: Seg selv Sveriges justitiestatsminister |
Sveriges statsminister |
Etterfølger: Arvid Posse |
| Forgjenger: Seg selv Sveriges justitiestatsminister |
Sveriges justitieminister |
Etterfølger: Ludvig Teodor Almqvist |
| Forgjenger: Første innehaver av embetet |
Generaldirektör för Fångvårdsstyrelsen (februar 1855–mai 1855)
|
Etterfølger: Gustaf Fridolf Almquist |
