Solsypress
| Solsypress | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Chamaecyparis obtusa (Siebold & Zucc.) Endl. |
| Norsk(e) navn: | Solsypress |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Planteriket |
| Divisjon: | Karplanter |
| Klasse: | Nakenfrøede planter |
| Orden: | Bartrær |
| Familie: | Sypressfamilien |
| Slekt: | Chamaecyparis |
| IUCNs rødliste: | |
ver 3.1  NT — Nær truet | |
| Habitat: | blandingsskog |
| Utbredelse: | Japan |
Solsypress (Chamaecyparis obtusa, japansk 檜 eller 桧 – hinoki) er et bartre innenfor dvergsypresslekten i sypressfamilien (Cupressaceae). Den vokser bare i det sentrale Japan på øyen Honshū. Treet er giftig.
Den har en 40 meter høy, mulig underart eller variant i 1 300–2 800 meters høyde på Taiwan – Chamaecyparis taiwanensis – som kalles «Taiwan Cypress» (臺灣扁柏, eller forenklet 台湾扁柏 tái wān biǎn bǎi) og dermed lett kan forveksles med virkelig taiwansypress (Chamaecyparis formosiensis), som den også likner på. Forskjellen er at Chamaecyparis formosensis mangler tydelige hvite stomatabånd under skjellbladene, som snarere er grønne på begge sider. Chamaecyparis taiwanensis har hvite stomatabånd, og forøvrig spisse ender på de grønne skjellbladene – ikke runde bladender slik solsypress har. Taiwanske forskere har en tendens til å anse C. taiwanensis som en egen art.
Karaktertrekk[rediger | rediger kilde]
Solsypress blir 20–35 meter høy, og kjennes på den rødbrune, trevlaktige barken, grenene som ligger flatt horisontalt, stammen er inntil 1 meter diameter. Den har flate, vifteaktige bladskudd på 2–4 mm, som sitter parvis og er skjellaktige med ett stomatabånd under. Den nært beslektede ertesypress (Chamaecyparis pisifera) ved at ertesypress har mindre kongler, og spissede ender på skjellbladene, mens solsypress har avrundede skjellblader uten spiss.
Unge skudd har mer nålaktige blader, inntil 8 mm lange. De ovale frøkonglene modner og blir 7–12 mm brede. De åtte til tolv skjellene på konglen er parvis satt, og modnes om høsten. Den svært like arten taiwansypress på Taiwan har mindre kongler med bare seks til ti mindre skjell.
Hele treet er giftig. Arten er sårbar for utryddelse på grunn av hogst for bruk i bygging av templer, bordtennis-racketblad og møbler i Japan. Osakaslottet er i stor grad bygd med denne arten, likeså templene Horyu-ji og Ise-jingū. Trevirket er lyst rosabrunt og lukter svakt av sitron, og motstår forråtnelse godt. Det finnes mange kultivarer, så sikker identifisering av arten er ikke alltid lett.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 63–66. ISBN 82-10-01282-7.
- «Chamaecyparis obtusa». The Gymnosperm Database. Besøkt 30. april 2018.
- A. Farjon (2013). «Chamaecyparis obtusa». The IUCN Red List of Threatened Species. doi:10.2305/IUCN.UK.2013-1.RLTS.T42212A2962056.en.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (sv) Hinokisypress hos Dyntaxa
- (en) Hinokisypress i Encyclopedia of Life
- (en) Hinokisypress i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Hinokisypress hos NCBI
- (en) Hinokisypress hos ITIS
- (en) Hinokisypress hos Tropicos
- (en) Hinokisypress hos The International Plant Names Index
- (en) Kategori:Chamaecyparis obtusa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Chamaecyparis obtusa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Chamaecyparis obtusa – detaljert informasjon på Wikispecies
|
