Kjønnsnøytralt pronomen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Hin)
Hopp til: navigasjon, søk

Kjønnsnøytralt pronomen er en del av kjønnsnøytralt språk, og brukes når en person som omtales ikke er definert for kjønn, eller om det ikke er ønskelig å definere det.

På norsk[rediger | rediger kilde]

Norsk har flere etablerte kjønnsnøytrale pronomen, blant annet «vedkommende» for entallsbruk, og «man», «en» eller «den».

Nyord[rediger | rediger kilde]

De fleste kjønnsnøytrale pronomene som er foreslått, baserer seg på de eksisterende pronomene «han» og «hun»: Man beholder konsonantene h-n og erstatter vokalene a/u med en annen vokal, for eksempel hen, hin, hyn eller høn. Et annet forslag er å bruke både a og u: haun. Avhengig av hvordan disse pronomene er foreslått brukt, vil de ha forskjellige implikasjoner for bruk.

På den ene siden kan et slikt pronomen brukes istedenfor han/hun, i en kontekst der det ikke er viktig hvilket kjønn personen har. Dette kan for eksempel brukes i jobbutlysninger der man istedenfor å skrive «Han/hun (eller «den») som skal besette den nye jobben», bruker et kjønnsnøytralt pronomen, for eksempel «Hin som skal besette den nye jobben».

På den andre siden kan det vise at en person regner seg som begge kjønn og ønsker et uttrykk som favner begge, eller fordi personen ikke regner seg som verken mann eller kvinne og ønsker å være et mellomkjønn.

Transpersonen Esben Esther Pirelli Benestad, som beskriver seg som «kvinne og far til to barn», ønsker helst å bli referert til som hin. For Benestad er dette et pronomen som oppløser kjønnskategoriene, og gjør det mulig å plassere seg i en tredje kategori, «som verken mann eller kvinne...» (Eva S. Braaten). Transkjønnede som identifiserer seg som enten mann eller kvinne ønsker ikke å bli kalt hin, siden de identifiserer seg som «motsatt» av sitt anatomiske kjønn.

Et tredje bruksområde for et kjønnsnøytralt pronomen er for å beskrive Gud: I de monoteistiske religionene brukes vanligvis det maskuline pronomenet «han» for å referere til Gud, men det er ikke gitt at dette er det mest dekkende. Atle Søvik synes at pronomenet hin er det beste kjønnsnøytrale pronomenet, både når det gjelder mennesker, men spesielt når det gjelder Gud, siden gud «er hinsides kjønn, og også hinsides mennesker på andre måter»[1]

Motstand mot nyord[rediger | rediger kilde]

Noen innvendinger mot bruken av hin er at det av mange oppfattes som et konstruert ord, på lik linje med esperanto som er et konstruert språk som aldri slo an i de store masser, men som likevel har sitt publikum. Hin som ord kommer antagelig også til å være et marginalt ord, siden de fleste definerer seg selv som enten mann eller kvinne.

En innvending spesifikt mot ordet hin, er at det er et ord som allerede er i bruk i norsk, hovedsakelig som henvisende pronomen: Hin annen, i hine hårde dage. Man finner noen eksempler på det på vestlandet, slik som «hinmannen» som betyr djevelen, eller «hinsides» som betyr «bortenfor all fornuft» og «hinsiden» som betyr «den andre siden».

På engelsk[rediger | rediger kilde]

På engelsk brukes «they», «them», «themselves» og «their» ofte som kjønnsnøytrale pronomen, både i flertall og entall. I tillegg kan man bruke en generisk «he»/«she», «one», generisk «you», sammensetninger som «he or she», alternerende «she» og «he», eller å omskrive setninger for å unngå personlig pronomen fullstendig. Skrivemåten «(s)he» kan også brukes som alternativ til he/she.

Av nyord er det foreslått å bruke blant annet «sie» eller «hir».

På esperanto[rediger | rediger kilde]

Esperanto har intet universalt akseptert kjønnsnøytralt pronomen, men det er flere forslåtte. Zamenhof foreslo å bruke ĝi (den). Andre mener at man skal bruke ord som tiu (denne eller den) eller oni (man eller en eller en selv).[trenger referanse] Nok et forslag er nyordet ŝli, som på en måte skulle kombinere ŝi (hun) og li (han),[2] men det har vært motstand mot å innføre nye former i en normalt lukket ordklasse som pronomenene.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Atle Søvik: «Heller «hin» enn «haun»» i Morgenbladet, 9. juni 2006.
  2. ^ «WordSense.eu - 404». www.wordsense.eu. Besøkt 26. april 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Benestad, Esben Esther Pirelli; Almås, Elsa Kjønn i bevegelse. En bok om han, hun og hin. Universitetsforlaget.
  • Simonsen, Terje G.: Androgynt Pronomen, kronikk i Morgenbladet 26. mai 2006, s.20
  • (2013): Norsk etymologisk ordbok: tematisk ordnet, ISBN 978-82-489-1054-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]