Himmelfartskirken (Oljeberget)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Himmelfartskirken (Oljeberget)
OmrådeJerusalem
Beliggenhet
Kart
Himmelfartskirken (Oljeberget)
31°47′12″N 35°14′57″Ø
Himmelfartskirken i Jerusalem

Himmelfartskirken (hebraisk: כְּנֵסִיַּת הָעֲלִיָּה Knessijjat ha-ʿAlijjah, tysk: Himmelfahrtkirche, engelsk: Ascension Church, ofte bare Augusta Victoria etter sykehuset ved siden av) er en luthersk kirke fullført i 1914 på Oljeberget i Jerusalem. Det ble bygget av Kaiserin Auguste Victoria-Stiftung, som ble grunnlagt på Oljeberget i 1899. I 1907 ble hjørnesteinen for et malariasykehus lagt her, og i 1910 ble kirken innviet.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Kirken står på et av de høyeste punktene i Jerusalem, 850 meter over havet og nesten 1300 meter over Dødehavet. Kirken er bygget i wilhelminsk-neobysantinsk stil. Hele vestfasaden ble omgitt av et massivt forbygg for å beskytte mot sterk vind og piskende regn. I årene 1988-1991, etter statisk renovering og fjerning av jordskjelvskader, ble kunstverkene restaurert til opprinnelig stand.

Underkeiser Wilhelm IIs reise til Palestina høsten 1898 sammen med sin hustru Auguste Victoria, lovet den tyske keiseren de tysktalende protestantiske menigheter i Jerusalem, Jaffa, Betlehem og Haifa etter deres anmodning å opprette et rekonvalesenthjem på Oljeberget - spesielt for de som led av malaria - og å bygge et hospits for kristne pilegrimer.

Etter lang søken etter et passende sted ble en første tomt på 81.000 kvadratmeter anskaffet i november 1903, og i de to årene som fulgte ytterligere tilstøtende land.[1] Sommeren 1906 fikk Berlin-arkitekten Carl Gause og hans venn og samarbeidspartner Robert Leibnitz i oppdrag å bygge kirken. Påskedag 31. mars 1907 ble hjørnesteinen lagt i nærvær av de to arkitektene. Innvielsen av hospitset med Kristi Himmelfartskirken fulgte den 9. april 1910. Byggearbeidet ble imidlertid ikke fullført før fire år senere.

Ved begynnelsen av første verdenskrig (1914) fungerte Oljebergtiftelsen som hovedkvarter for den tysk-tyrkiske generalstab. Bygningskomplekset ble konfiskert av engelskmennene i 1917. De neste ti årene styrte den britiske høykommissæren og hans tjenestemenn Palestinamandatet herfra.

Jeriko-jordskjelvet i 1927 skadet bygningene. Tårnet måtte forkortes med ti meter. Den internasjonale misjonskonferansen (en forløper for Kirkenes Verdensråd) møttes i 1928 på i Oljebergstiftelsens lokaler.

I 1937 begynte Diakoniewerk Kaiserswerth å omgjøre hospitset til et sykehus.

Etter utbruddet av Andre verdenskrig ble anlegget konfiskert igjen i 1939 og brukt som militærsykehus for den arabiske legion.

I 1948 ble land og bygninger overført til Lutheran World Federation (LWF). Etter Den arabisk-israelske krig i 1948 åpnet Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) et sykehus for palestinske flyktninger her i 1949. I 1950 overtok LWF sammen med FNs hjelpe- og arbeidsbyrå ledelsen av sykehuset.

Sykehuset ble ombygd i 1966 og spesialiserte seg på kreft-, øre-, nese- og halssykdommer. Kaisersaal, som ble innviet i april 1910, ble restaurert med tyske offentlige midler og private donasjoner og ble vist for publikum i april 2010. I fremtiden skulle det være tilgjengelig for alle innbyggere i Det hellige land for kulturelle arrangementer.

I 2012 var Joachim Gauck den første tyske statsoverhodet som besøkte Kristi Himmelfartskirken.[2]

Høydepunktene i den rike kunstneriske utsmykningen er maleriene i de flate takene og - som verdifulle verk - apsismosaikkene og lunettene i korrommet og galleriene.

Takmaleriene ble malt i 1910/11 av maleren Schmidt fra Haldersleben, bosatt i Jerusalem, etter tegninger av Otto Vittali den yngre. Forbilde var tretaket i St. Mikael i Hildesheim. Maleriene er delt inn i fem felt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jürgen Krüger: Rom und Jerusalem. Kirchenbauvorstellungen der Hohenzollern im 19. Jahrhundert, Akademie Verlag, Berlin 1995 ISBN 3-05-002427-5, s. 97–108.
  • Jürgen Krüger: Die Himmelfahrtkirche auf dem Ölberg in Jerusalem, Verlag Langewiesche, Königstein i. Ts. 2010 (Die Blauen Bücher), ISBN 978-3-7845-0720-0.
  • Margarete Schilling: Glocken für den Ölberg in Jerusalem 1910. Bildband, Apolda 2008 (ohne ISBN)
  • Michael Trensky (Hrsg.): Evangelische Himmelfahrtkirche und Hospiz der Kaiserin-Auguste-Victoria-Stiftung auf dem Ölberg in Jerusalem. Hannover 1990.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jfr. Die Auguste-Victoria-Himmelfahrtskirche von der Erbauung bis heute, i: Die Auguste-Victoria-Himmelfahrtskirche auf dem Ölberg in Jerusalem und ihre Instandsetzung und Wiederherrichtung 1988 bis 1993, ISSN 1434-1166, s. 11–17, her s. 12.
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. september 2014. Besøkt 17. februar 2023.