Hilmar M. Romstad
| Hilmar M. Romstad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. apr. 1854[1] Bangdalen (Namsos)[2] | ||
| Død | 23. okt. 1930[3] (76 år) Høybakken (Ørland)[3] | ||
| Beskjeftigelse | Lærer, lensmann, ordfører | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Klæbu seminar (1876) | ||
Hilmar Mathæus Romstad (1837–1930) var lærer, ordfører og lensmann i Bjugn i Trøndelag. Han var først ordfører i Bjugn i årene 1892–1895, og deretter, etter kommunedelingen i 1899, ordfører igjen i årene 1899–1905.[4]
Han var fra Bangdalen i Namsos,[5] og tok lærereksamen ved Klæbu seminar i 1876.[6] Han begynte som lærer i Bjugn det samme året.[6] Han arbeidet som lærer ved Botngård skole fra 1876 til 1906.[7] I tillegg til å være lærer, var han også organist og kordirigent.[8][5]
Hilmar giftet seg i 1887 med Ingeborg Anna Helland (1867-1949) fra Helland øst for Botngård. Hennes mor Malene (1837-1916) ble i sitt andre ekteskap gift med Johan Arnt Hegvik, som var gårdbruker, ordfører og styreformann i sparebanken.[9] Hilmar og Ingeborg eide også Helland fra 1889 til 1893.[9] Som lærer bodde han på Botngårdstranden. Fra 1904 til 1911 eide de gården Botngård, midt i dagens tettsted.[8] Etter at han ble lensmann bygget han i 1909 opp gården Fridheim (nå Romstad) på østsiden av Eidsvatnet, i daværende Stjørna kommune. Gården rommet også lensmannskontoret.[10] Romstad var kjent som birøkter.[8][5]
Romstad arbeidet som lensmann fra 1906 til han gikk av med pensjon i 1924.[11][12][13] Lensmannsdistriktet omfattet Bjugn, Nes og Stjørna kommuner.[14] Han ble i 1881 den første styreformannen i Bjugn Sparekasse, og var kasserer i Bjugn Sparebank fra banken ble opprettet i 1891 til 1909.[15]
Han var ordfører i årene før partiene fikk en rolle i norsk kommunepolitikk, men som valgmann ved stortingsvalget 1900 representerte han Venstre.[16]
Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i desember 1924.[17][18] Broren Halvdan Romstad var ordfører i Klinga kommune ved Namsos 1891–1907.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Slekt og Datas Gravminnebase, slektogdata.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nidaros, urn.nb.no, utgitt 25. oktober 1930[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Fosens Blad, urn.nb.no, utgitt 24. oktober 1930[Hentet fra Wikidata]
- ^ Fosen : natur, kultur og mennesker. Adresseavisens forlag. 1993. s. 219. ISBN 8271640313.
- ^ a b c d Mørkved, Arne (1966). Namdals-slekter : Spillum-Strandslekten 1665-1935. s. 67, 69.
- ^ a b Pederssen, K. (1884). Lærerkalender for den norske folkeskole. Dybwad. s. 170.
- ^ Eide, Gudmund (2001). Gårdshistorie for Furunes gnr. 26, Skavdal gnr. 27. Bjugn bygdatunlag. s. 10. ISBN 9788293238126.
- ^ a b c Eide, Hanne Kristin (2021). Folk og gårder i Bjugn : gnr. 20 Botngården og gnr. 21 Brekka fra 1520 til 1950. s. 87, 103. ISBN 9788230352458.
- ^ a b Straume, Jan Olav (2008). En historisk oversikt over gårder og slekter rundt Solemsvatnet. Bjugn bygdatun Mølnargården. s. 90.
- ^ Eide, Gudmund (1995). Gårdshistorie Eide gnr. 33. Bjugn bygdatunlag. s. 93.
- ^ «Fosens Blad 1924.10.30». 1924. s. 1. Oppsummerende avskjedsomtale
- ^ Norges lensmenn i 1923. Hanche. 1923. s. 110.
- ^ Uttrøndelag politi : oversikt over politiets utvikling i Sør-Trøndelag fylkes landdistrikt : 1906-1966. Trondheim: Politidistriktet. 1966. s. 72.
- ^ «Namdalen 1930.10.27». 1930. s. 2. Minneord
- ^ «Nidaros 1930.10.25». 1930. s. 6. Minneord
- ^ Utheim, John (1901). Oversigt over valgtingene og valgmandstingene 1900. Kristiania: Steenske. s. 77.
- ^ Tildelinger av ordener og medaljer; kongehuset.no
- ^ «Fosens Blad 1924.12.16». 1924. s. 1.