Hopp til innhold

Bernd og Hilla Becher

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Hilla Becher»)
Bernd og Hilla Becher
Bernd & Hilla Becher mottar Erasmusprisen fra Nederlands prins Bernhard.
Foto: Praemium Erasmianum Foundation
FødtBernd, 20. august 1931 og Hilla, 2. september 1934
DødBernd, 22. juni 2007 (75 år) og Hilla, 10. oktober 2015 (81 år)
NasjonalitetTysk
UtmerkelserHasselbladsprisen (2004) (forrige: Malick Sidibé)[1]
Erasmusprisen (2002)
Staatspreis des Landes Nordrhein-Westfalen (2001)
Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen (1991)
FeltFotografi
Inspirert avAugust Sander, Karl Blossfeldt, Albert Renger-Patzsch
InspirerteAndreas Gursky, Candida Höfer, Thomas Ruff og Thomas Struth.
Bernd og Hilla Becher på Commons
Fast visning av en bildefrise med vanntårn på Kraftzentrale i Landschaftspark Duisburg-Nord.

Bernd Becher (egentlig Bernhard Becher, født 20. august 1931 i Siegen, død 22. juni 2007 i Rostock) og Hilla Becher (født Wobeser, 2. september 1934 i Potsdam, død 10. oktober 2015 i Düsseldorf) var et tysk kunstnerpar, best kjent for sine svart-hvitt-fotografier av industriell arkitektur (som ulike tårn, smelteovner, kull-lager, fabrikkhaller, og komplekse industrilandskap), og fikk med disse et internasjonalt renommé. På slutten av 1970-tallet grunnla de Düsseldorfer Photoschule tilknyttet Kunstakademie Düsseldorf. Etter Bernd Bechers død fortsatte Hilla Becher sitt fotokunstneriske arbeid, også med nye verk.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Bernd Becher studerte kunst ved Staatliche Akademie der Bildenden Künste i Stuttgart fra 1953 til 1956, og deretter typografi under Karl Rössing ved Düsseldorfer Kunstakademie fra 1959 til 1961. Hilla Becher fullførte en lærlingeperiode som fotograf i Potsdam, før hun fortsatte å studere foto ved samme akademi fra 1958 til 1961. De ble sammen under dette studieoppholdet og giftet seg i 1961.

Bernd og Hillas første samarbeidsprosjekt var da de i 1959 tok en rekke bilder for å dokumentere tysk industriell arkitektur som var i ferd med å forsvinne. Dette ledet fram til deres første galleriutstilling ved Galerie Ruth Nohl i Siegen i 1963.

Spesielt var de fascinert av former på bygningene som åpenbart gikk igjen på ellers vidt forskjellige byggverk. I tillegg interesserte de seg for hvordan denne typen eldre industriell arkitektur, ofte var bygd med et til dels stort fokus på utforming og utseende. Dette la grunnlaget for og preget hele deres fotografiske livsverk. Sammen dro de ut med et storformatkamera og avfotograferte denne typen bygninger med en veldig objektiv og dokumentarpreget stil. Disse bildene ble deretter montert i sett med bilder av byggverk med samme funksjon, der betrakteren ble invitert til å sammenligne form og design. Byggverkene kunne være alt fra låver til vanntårn, kornsiloer, kjøletårn og lagerbygninger.

Bernd underviste senere ved Düsseldorf kunstakademi, hvor han påvirket studenter som senere selv kom til å opparbeide seg et navn innen kunstfotografi. Noen av hans tidligere studenter var blant andre Andreas Gursky, Candida Höfer, Thomas Ruff og Thomas Struth.

I 2004 vant de Hasselbladsprisen, hvor begrunnelsen for utmerkelsen var:

Bernd og Hilla Becher er en av samtidens mest innflytelsesrike kunstnerne. I over 40 år har de dokumentert den industrielle arven. Deres systematiske avfotografering av funksjonalistisk arkitektur, ofte organisert i et rutenett, ga dem en anerkjennelse såvel som konseptuelle kunstnere som fotografer. Som grunnleggere av det som senere har blitt kjent som ‘Becher school’, har de vært med på å påvirke fremtidige generasjoner av dokumentarfotografer og kunstnere, på en unik måte.[2]

Noen kjente bilder

[rediger | rediger kilde]

Museumssamlinger og gallerier

[rediger | rediger kilde]

Bokutgivelser

[rediger | rediger kilde]
  • Anonymous Sculptures: A Typology of Technical Construction, 1970.
  • Water Towers, 1988.
  • Blast Furnaces, 1990.
  • Pennsylvania Coal Mine Tipples, 1991.
  • Gas Tanks, 1993.
  • Industrial Facades, 1995.
  • Mineheads, 1997.
  • Zeche Hannibal = Coal Mine Hannibal. Munich: Schimer/Mosel, 2000.
  • Framework Houses, 2001.
  • Industrial Landscapes, 2002.
  • Basic Forms of Industrial Buildings, 2004.
  • Typologies, 2004.
  • Cooling Towers, 2006.
  • Grain Elevators, 2006.
Det tidligere bindingsverkshuset i Kronprinzenstraße 25, i Troisdorf, Tyskland, ble bygget i 1911 og revet i 2016. Dette bildet viser tilstanden i august/september 2014.
I Becker-parets bok Fachwerkhäuser des Siegener Industriegebietes finner man østsiden av huset på foto nr. 63.

Utstillinger

[rediger | rediger kilde]

Paret Becher hadde sin første galleriutstilling i 1963 på Galerie Ruth Nohl i Siegen. Deres arbeid ble bedre kjent i USA med utgivelsen av boken Anonymous Sculptures i 1970. Verk av dem ble vist i George Eastman House og i soloutstillinger på Sonnabend Gallery, New York, i 1972, og i 1974 organiserte Institute of Contemporary Arts i London en utstilling av deres arbeid som turnerte Storbritannia. Paret har blitt invitert til å delta flere ganer på Documenta i Kassel: 5 (1972);[5] 6 (1977);[6] 7 (1982)[7] og 11 (2002),[8] og på Bienal de São Paulo i 1977. Stedelijk Van Abbemuseum i Eindhoven organiserte en retrospektiv utstilling av kunstnernes arbeid i 1981. I 1985 hadde kunstnerne en stor museumsutstilling, som reiste til Museum Folkwang i Essen, Musée d'Art Moderne de la Ville de Paris og Musée d'Art Moderne de la Ville de Liège i Belgia. I 1991 vant kunstnerne Leone d'Oro-prisen for skulptur på Veneziabiennalen. Venezia-installasjonen ble senere omarbeidet i 1991, til en retrospektiv utstilling i Kölnischer Kunstverein, Köln. Typologies-installasjonen ble utstilt i 1994 ved Ydessa Hendeles Art Foundation, Toronto, og på Westfälisches Landesmuseum für Kunst und Kulturgeschichte i Münster. Andre retrospekter av parets arbeid er organisert av Photographische Sammlung/SK Stiftung Kulture i Köln (1999 og 2003), Centre Georges Pompidou i Paris (2005) og Museum of Modern Art i New York (2008).[9]

I 2014 kuraterte Hilla Becher August Sander/Bernd og Hilla Becher: En dialog på Bruce Silverstein Gallery i New York. I motsetning til tidligere visninger, ble Bechers arkitektoniske bilder vist som enkeltstående "portretter", mens Sanders fotografier av mennesker ble vist i et typologisk[10] nett.

Priser

[rediger | rediger kilde]
  • 1985: The Cultural Award from the German Society for Photography (DGPh)
  • 2002: Erasmus Prize awarded to the Bechers in recognition of their roles as professors at the Kunstakademie Düsseldorf.
  • 2004: Hasselblad Award from the Hasselblad Foundation awarded to the Bechers.
  • 2014: Großer Kulturpreis, fra Sparkassen-Kulturstiftung Rheinland, tildelt Hilla Becher.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Susanne Lange: Bernd and Hilla Becher: Life and Work. Cambridge, MA: MIT Press, 2006.
  • Moritz Neumüller: Bernd & Hilla Becher speak with Moritz Neumüller. Madrid: La Fábrica/Fundación Telefónica, 2005.
  • Encyclopedia of Twentieth-Century Photography

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.hasselbladfoundation.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ 2004 Hasselblad Award - Bernd and Hilla Becher
  3. ^ «Bernd & Hilla Becher. Fördertürme (Shaft Towers)». Besøkt 26. oktober 2017. 
  4. ^ «Bernd & Hilla Becher. Cooling Towers, Ruhr District (1983)». Besøkt 26. oktober 2017. 
  5. ^ «documenta 5». Besøkt 4. november 2017. 
  6. ^ «documenta 6». Besøkt 4. november 2017. 
  7. ^ «documenta 7». Besøkt 4. november 2017. 
  8. ^ «documenta11». Besøkt 4. november 2017. 
  9. ^ Warren (red.), Lynne (2005). Encyclopedia of Twentieth-Century Photography. Routledge. s. 113–114. 
  10. ^  Formens særpreg; Typologi, fra gresk typos «form», «mønster», «preg» + logos «ord», se: Typologi (teologi) og Typologi (arkeologi)).

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bernd_og_Hilla_Becher&oldid=24604898»