Hildebert
| Hildebert | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1056[1][2] Lavardin[3] | ||
| Død | 18. des. 1133[4][5] Tours | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, katolsk prest, teolog, hagiograf, katolsk biskop (Roman Catholic Diocese of Le Mans, 1097–1125) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike | ||
Hildebert (født ca 1055 i Lavardin nær Vendôme, død 18. desember 1133) var en fransk katolsk geistlig, hagiograf og teolog. Årene 1096–97 var han biskop av Le Mans, og fra 1125 og til sin død erkebiskop av Tours. Han kalles også Hildebert av Lavardin, og navnet kan også staves Hydalbert, Gildebert eller Aldebert.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hildebert ble født av fattige foreldre i Lavardin, og ble bestemt for kirken. Han var sannsynligvis en disippel av Berengar av Tours, og ble mester (scholasticus) ved skolen i Le Mans. I 1091 ble han erkediakon.
Biskop av Le Mans[rediger | rediger kilde]
I 1096 eller 1097 ble han biskop av Le Mans.[6] Han møtte motbør og fiendskap fra en del av sitt presteskap og også fra den engelske kong William II, som erobret Le Mans og tok med seg biskopen til England for et års tid.[7]
Hildebert reiste (i 1100 eller 1103)[8] til Roma og bad om tillatelse til å frasi seg sitt bespesete, med det ville ikke pave Paschalis II gå med på.
I 1116 ble hans bispedømme kastet inn i stor forvirring på grunn av Henrik av Lausannes forkynnelse; han fordømte de høye geistlige, og især biskopen. Hildebert fikk ham til å forlate området rundt Le Mans, men effekten av hans virksomhet vedvarte.[7]
Erkebiskop av Tours[rediger | rediger kilde]
I 1125 ble Hildebert ufrivillig overført til erkebispestolen i Tours. Der kan han i konflikt med den franske kong Louis VI om rettenighetene som tilkom det kirkelige patronat. Han var også i konflikt med biskopen av Dol om hans myndighet i Bretagne]. Han presederte over Synoden i Nantes.
Hildebert bygde halvparten av katedralen i Mans. Noen forfattere kaller ham den hellige Hildebert. Men det syners ikke ha ha blitt foretatt noen slik helgenkåring. Han levde ikke npe særskilt strikt liv; hans samtidige satte etter alt å dømme ham ator pris på ham, og han ble kalt egregius versificator av Orderic Vitalis.[7][9]
Han døde i Tours, sannsynligvis den 18. desember 1133.
Verker[rediger | rediger kilde]
Bevart av Hildebert er det brev, dikt, noen få prekener, to helgenvita og ett eller to traktater. Mauristen Antoine Beaugendre samlet hans kjente etterlatenskaper, og de er utgitt i Paris i 1788 med tittelen Venerabilis Hildeberti, prima Cenomanensis episcopi, deinde Turonensis archiepiscopi, opera tam edita quam inedita, og ble trykt opp igjen i 1854 med noen tillegg ved J-J Bourassé. Begge samlingene er imidlertid ufullkomne. Her krediteres Hildebert for mangt og meget som var andres verk, og det er viktige utelatelser. Denne innsikt har påvirket Hildeberts oppfattede betydning.[7]
Han oppfattes ikke lenger som filosog ettersom han likevvel ikke hunne ha vært forfatteren av det sentrale verket Tractatus theologicus. Dette verket tilregnes Hugo av St. Victor.
Hand dikt til forskjellige emner var svært populære. Hildebert preket på både latin og fransk, men ikke mange av prekenene er blitt befart for ettertiden.
De Vitae Hildebert forfattet omhandet Hugo av Cluny og St Radegunda. Liber de Querimonia et Conflictu carnis et Spiritus seu animae er uten tvil hans. Hildebert var vel kjent med latinens klassikere, som Cicero, Ovid og andre.[7] Han sendte brev og dikt til Adela av Normandie der han gav henne råd om mildhet og priste hennes styre av Blois.
Edisjoner[rediger | rediger kilde]
- Hildeberts Prosimetrum de Querimonia und Die Gedichte Eines Anonymus: Untersuchungen und Kritische Editionen, ed. Peter Orth (Vienna, 2000).
- Hildebertus Cenomannensis Episcopus. Carmina Minora, ed. A. Brian Scott, 2d ed. (Munich and Leipzig, 2001).
- Hildeberti Cenomanensis Episcopi Vita Beate Marie Egipticae, ed. Norbert Klaus Larsen, Corpus Christianorum Continuatio Mediaevalis 209 (Turnhout, 2004).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118704710, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «The Catholic Encyclopedia»[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Catholic Encyclopedia and its makers[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica 11th edition, side(r) 460, archive.org, bind 13[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hildebert-von-lavardin[Hentet fra Wikidata]
- ^ For bispevielsesdato, se A. Dieudonné, Hildebert de Lavardin, Évêque du Mans, Archevêque de Tours, 1898, Paris, 110-11
- ^ a b c d e
Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
Wikisource inneholder tekst fra 1911 Encyclopædia Britannica artikkel Hildebert [1]. - ^ Se Dieudonné, loc. cit, 111-13.
- ^ Historia ecclesiastica 10 (Chibnall, vol. 5, 236-38)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Barthélemy Hauréau: Les Mélanges poetiques d'Hildebert de Lavardin (Paris, 1882), and Notices et extraits de quelques manuscrits latins de la Bibliothèque nationale (Paris, 1890–1893)
- P. de Deservillers: Un évêque au douzième siècle Hildebert et son temps (Paris, 1876)
- Edward Augustus Freeman: The Reign of Rufus, vol. ii (Oxford, 1882)
- Tome xi. av Histoire litteraire de la France,
- Tome IV. av Histoire littéraire du Maine (B.Hauréau).
- H. Böhmer ib Band viii av Herzog-Haucks Realencyklopädie (1900)
- Adolphe Dieudonné, Hildebert de Lavardin, évéque du Mans, archévéque de Tours. Sa vie, ses lettres (Paris, 1898); se også : fullstendig tekst fra Revue Historique et Archéologique du Maine, coll.DVD-RHAM, Société Historique et Archéologique du Maine, Le Mans, 2006.
- Wilmart, A., Le florilège de Saint-Gatien. Contribution à l'étude des poèmes d'Hildebert et de Marbode, Revue Bénédictine 48 (1936) 3-40, 147-181, 235-258
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
«Hildebert of Lavardin». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913.- (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Hildebert von Lavardin» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 843–844.
- Women's Biography: Adela, countess of Blois, Chartres, and Meaux. Includes three of his letters and two of his poems.
- Manuscripts of Hildebert's letters in the British Library.
