Berengar av Tours

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Berengar av Tours
Bérenger de Tours.jpg
Født990-årene (juliansk)
Tours
Død6. januar 1088
La Riche
Beskjeftigelse Teolog, filosof
Nasjonalitet Frankrike

Berengar av Tours (født ca. 999 i Tours i Frankrike, død 6. januar 1088 på øya Saint-Cosme nær Tours) var en middelalderlig teolog.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han studerte under biskop Fulbert ved domskolen i Chartres, en skole velkjent i samtiden. Ved studiet av klassikerne oppnådde han et friere syn på flere ting og også en dialektisk skolering som han brukte i sin bedømmelse av de overleverte teologiske læresetninger. I samtiden ble han dessuten berømt for sin innsikt i legevitenskapen og for sine betydelige evner som dikter.

I 1040 ble han domherre ved domkirken i Tours og erkediakon i Angers, der han eide store gods. På grunn av sin vinnende personlighet og sin lærdom ble Berengar årsaken til at domskolen i Tours fikk et stort ry, som kun den normanniske klosterskole i Bec kunne måle seg med.

Teologi[rediger | rediger kilde]

Hans selvstendige oppfattelse av flere ting vakte ganske visst geistlighetens oppmerksomhet, men det var hans uttalelser om nattverden som brakte ham på kant med myndighetene. Han hadde nemlig kommet til at transsubstantiasjonslæren var utviklet av «en ikke meget klarttenkende munk (Radbertus) i Karl den skalledes dager».

Berengar av Tours forstod med uttrykket «substan» noe tinglig (fysisk). Og med det som grunnforståelse mente han at transsubstantiasjonskæren måtte stå i motsetning til fornuften, den eldre kirkelære, og med Skriften. Selv stor gan for en symbolsk-spiitualiserende eukaristisk lære. Han mente at brød og vin forblir brød og vin hva angår substansen - når Kristus er realpresent så er dette utelukkende i en åndelig forstand; Kristus er ikke fysisk-tinglig til stede. Ved studiet av kirkefedrene hadde han fått den overbevisning at nattverden er en åndelig nytelse, et tegn eller et pant på frelsen ved Kristi død. Det skrev han i 1049 om i et brev til Lanfranc, forstanderen for klosterskolen i Bec. Han fremla brevet på påskesynoden i Roma i 1050, der det ble fordømt.

Berengar ble innstevnet til synoden i Vercelli samme år, men på veien det blev han fengslet av kong Henrik I av Frankrike, og synoden dømte ham i hans fravær.

Berengar lot seg imidlertid ikke skremme, heller ikke da man beskyldte ham for å nære kjetterske meninger om barnedåpen og ekteskapet. I 1059 ble han stevnet til Roma, hvor en synode tvang ham til å tilbakekalle sin nattverdslære, men etter sin hjemkomst fremsatte han den på ny og kalte paven (Nikolas II) for et null og sine motstandere dumrianer. Striden ble mer og mer heftig, inntil han på påskesynoden i Roma 1079 atter lot seg tvinge til å tilbakekalle sin oppfatning.

Sine siste år levde han på øya Saint-Cosme ved Tours, hvor han ble æret nesten som en helgen og stadig uten å ha skiftet mening.

Rescriptum contra Lanfrancum[rediger | rediger kilde]

Berengar av Tours' avhandling Rescriptum contra Lanfrancum (tidligere kjent som De sacra coena) har overlevd bare som ett overlevert dokument, som ligger i Herzog August Bibliothek i Wolfenbüttel, der det ble oppdaget i 1770 av Gotthold Ephraim Lessing.

Litteratur[rediger | rediger kilde]