Hilarius av Arles

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hilarius av Arles
Hilari14.jpg
Født401[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Død5. mai 449[1][5]Rediger på Wikidata
ArlesRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prest, biskop[6], skribent[6]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet RomerriketRediger på Wikidata

Hilarius av Arles, St. Hilarius, født ca. 400, død 449, var biskop i Arles i Sør-Frankrike. Han er helgenkåret i både den romersk-katolske kirke[7] og den gresk-ortodokse kirke.[8] med minnedag 5. mai.

Biografi[rediger | rediger kilde]

I 420-årene dro Hilarius til Lerinsklosteret hvor hans slektning Honoratus var abbed. Før det bodde han sannsynligvis i Dijon, mens noen hevder han kom fra Gallia Belgica eller Provence. Han kan ha vært en slektning, kanskje sønn, av en Hilarius som var prest i Gallia i 396 og i Roma i 408.[9]

Hilarius etterfulgte Honoratus som biskop av Arles i 429. Etter mønster fra Augustin av Hippo organiserte han sin kirke i en menighet og brukte mye av sin tid til sosiale aktiviteter og askese. Han fikk rang som metropolitt av Vienne og Narbonne og forsøkte å utøve forrang over kirken i Sør-Gallia).[10]

Hilarius avsatte Chelidonus som biskop av Besançon for å ha forsøkt å motsette seg Hilarius’ forrang, og for å forsøke å selv bli metropolitt. Dette ble klaget inn til Roma, og pave Leo I fradømte Hilarius retten til å innvie biskoper, innkalle til synoder og være overhode i provinsen. Paven godkjente også keiser Valentinian IIIs edikt, som avgjorde at kirken i Wien ikke var underlagt Arles, noe som fikk stor betydning for den galliske kirken. Pavens vedtak var i tråd med keiserlig lov og dermed underlagt strafferettslige sanksjoner.[10][11] Historikeren Léon Clugnet, medforfatter av Catholic Encyclopedia, antyder at uoverensstemmelsene skyldes at Romas domsmyndighet og metropolittmyndigheten ikke var tydelig på denne tiden, og at retten til å klage til paven ikke var godt kjent.[12]

Etter sin død i 449 ble Hilarius’ navn innført i den romerske martyrologien.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Hilarius var ansett som svært kunnskapsrik og veltalende, og kjent for sin pietisme. Hans bevarte verker Vita S. Honorati Arelatensis episcopi og Metrum in Genesin holder høy standard i forhold til sammenlignbar litteratur fra perioden.[10]

Et dikt, De providentia, som vanligvis tilskrives den samtidige geistlige Prosper av Aquitaine, blir av noen heller tilskrevet Hilarius.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Saint Hilary of Arles, biography/Saint-Hilary-of-Arles
  2. ^ Catalogue of the Library of the Pontifical University of Saint Thomas Aquinas, Hilarius Arelatensis, 37385
  3. ^ Ökumenisches Heiligenlexikon, Hilarius von Arles, H/Hilarius_von_Arles.html
  4. ^ CERL Thesaurus, Hilarius von Arles, cnp00909320
  5. ^ Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Hilary of Arles, w6vt3jq1
  6. ^ a b Mirabile: Digital Archives for Medieval Culture
  7. ^ Catholic online
  8. ^ Synaxarion
  9. ^ Matthisen, Ecclesiastical Factionalism and Religious Controversy in Fifth-Century Gaul (Washington: Catholic University of America, 1989), s. 77f
  10. ^ a b c d Chisholm 1911
  11. ^ Novellae Valentinii iii. tit. 16
  12. ^ Clugnet, Léon. St. Hilary of Arles. The Catholic Encyclopedia Vol. 7. New York: Robert Appleton Company, 1910.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.

  • Léon Clugnet, St. Hilary of Arles, vol. 7

Eksterne kilder[rediger | rediger kilde]