Hilarius av Arles

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hilarius av Arles
Hilari14.jpg
Født401[1][2][3][4]
Død5. mai 449[1][5]
Arles
Beskjeftigelse Katolsk prest
Nasjonalitet Frankrike

Hilarius av Arles, St. Hilarius, født ca. 400, død 449, var biskop i Arles i Sør-Frankrike. Han er helgenkåret i både den romersk-katolske kirke[6] og den gresk-ortodokse kirke.[7] med minnedag 5. mai.

Biografi[rediger | rediger kilde]

I 420-årene dro Hilarius til Lerinsklosteret hvor hans slektning Honoratus var abbed. Før det bodde han sannsynligvis i Dijon, mens noen hevder han kom fra Gallia Belgica eller Provence. Han kan ha vært en slektning, kanskje sønn, av en Hilarius som var prest i Gallia i 396 og i Roma i 408.[8]

Hilarius etterfulgte Honoratus som biskop av Arles i 429. Etter mønster fra Augustin av Hippo organiserte han sin kirke i en menighet og brukte mye av sin tid til sosiale aktiviteter og askese. Han fikk rang som metropolitt av Vienne og Narbonne og forsøkte å utøve forrang over kirken i Sør-Gallia).[9]

Hilarius avsatte Chelidonus som biskop av Besançon for å ha forsøkt å motsette seg Hilarius’ forrang, og for å forsøke å selv bli metropolitt. Dette ble klaget inn til Roma, og pave Leo I fradømte Hilarius retten til å innvie biskoper, innkalle til synoder og være overhode i provinsen. Paven godkjente også keiser Valentinian IIIs edikt, som avgjorde at kirken i Wien ikke var underlagt Arles, noe som fikk stor betydning for den galliske kirken. Pavens vedtak var i tråd med keiserlig lov og dermed underlagt strafferettslige sanksjoner.[9][10] Historikeren Léon Clugnet, medforfatter av Catholic Encyclopedia, antyder at uoverensstemmelsene skyldes at Romas domsmyndighet og metropolittmyndigheten ikke var tydelig på denne tiden, og at retten til å klage til paven ikke var godt kjent.[11]

Etter sin død i 449 ble Hilarius’ navn innført i den romerske martyrologien.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Hilarius var ansett som svært kunnskapsrik og veltalende, og kjent for sin pietisme. Hans bevarte verker Vita S. Honorati Arelatensis episcopi og Metrum in Genesin holder høy standard i forhold til sammenlignbar litteratur fra perioden.[9]

Et dikt, De providentia, som vanligvis tilskrives den samtidige geistlige Prosper av Aquitaine, blir av noen heller tilskrevet Hilarius.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Saint Hilary of Arles, biography/Saint-Hilary-of-Arles
  2. ^ National Library of Australia, 9. okt. 2017, Hilary, 1525038
  3. ^ Faceted Application of Subject Terminology, 9. okt. 2017, Saint, Archbishop of Arles Hilary, 272704
  4. ^ CONOR, 9. okt. 2017, svetnik Hilarius Arelatensis, 46667619
  5. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Hilary of Arles, w6vt3jq1
  6. ^ Catholic online
  7. ^ Synaxarion
  8. ^ Matthisen, Ecclesiastical Factionalism and Religious Controversy in Fifth-Century Gaul (Washington: Catholic University of America, 1989), s. 77f
  9. ^ a b c d Chisholm 1911
  10. ^ Novellae Valentinii iii. tit. 16
  11. ^ Clugnet, Léon. St. Hilary of Arles. The Catholic Encyclopedia Vol. 7. New York: Robert Appleton Company, 1910.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.

  • Léon Clugnet, St. Hilary of Arles, vol. 7

Eksterne kilder[rediger | rediger kilde]