Honoratus

Honoratus
Født	365; Trier
Død	430 ; Arles
Beskjeftigelse	Katolsk prest
Embete	Erkebiskop (Arles); abbed (Lerinsklosteret) ;
	Honoratus på Commons

Honoratus (Saint Honorat eller Saint Honoré; født ca. 350, død 6. januar 429) var en tidlig erkebiskop av Arles som også var abbed av abbediet Lérins. Han æres som hellig i den katolske kirke.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Det er en uavklart uenighet om hans fødested, og dødsdatoen kan det også være litt strid om. Det antas at han ble født i det nordlige Gallia og at han stammet fra en romersk konsulfamilie.^[1] Honoratus fikk en fremragende utdannelse.^[2]

Kristen[rediger | rediger kilde]

Han konverterte til kristendommen sammen med sin bror Venantius, og seilte med ham fra Marseille rundt år 368, under ledelse av en hellig mann ved navn Caprasius, for å besøke de hellige steder i Palestina og dessuten lauræ i Syria og Egypt. Men så døde Venantius plutselig i Methone i provinsen Achaia, og dermed kunne de ikke reise videre. De vendte tilbake til Gallia via Italia, og etter et opphold i Roma på veien, dro Honoratus til Provence.

Eneboer[rediger | rediger kilde]

Der, etter oppmuntring fra biskop Leontius av Fréjus, slo han seg ned på en av Lérinsøyene (nå kalt Île Saint-Honorat) i den hensikt å bo der som eneboer.

Mange disipler flokket seg snart om ham, blant dem Lupus av Troyes, Eucherius av Lyon og Hilarius av Arles. slik oppstod abbediet Lérins, som skulle bli så berømt, og på 400- og 500-tallet var inkubasjonsstedet for mange fremstående biskoper og bemerkelsesverdige kirkelige forfattere. Hans Regel var for det meste bygget på St. Pachomius' regel.^[1] Det antas at St. Patrick fikk opplæring her for sitt misjonsarbeid i Irland.^[2]

Erkebiskop[rediger | rediger kilde]

Honoratus' ry for stor hellighet var så stor i det sørøstlige Gallia at han i 426, etter mordet på erkebiskop Patroclus av Arles, ble kalt ut av sitt eneboerliv og gjort til hans etterfølger på erkebispestolen, som var blitt alvorlig rokket av ariansk og manikeistisk tankegods.^{[trenger referanse]} Hsn synes å ha lyktes med å gjenopprette orden og ortodoksi, og samtidig utøve ledelsen fra anstand over munkene i Lérins.^{[trenger referanse]} Imidlertid er det ikke blitt bevart noe skriftlig fra hans styre.

Han døde i Hilarius' armer. Dette var en av hans disipler og sannsynligvis en slektning, som så etterfulgte ham på erkebispestolen i Arles.^{[trenger referanse]} Hilarius skrev Sermo de Vita Sancti Honorati sannsynligvis rundt år 430.