Hikke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hikke
ICD-10-kodeR06.6
ICD-9-kode786.8

Hikke (latin: singultus) er en spasmisk kontraksjon i diafragma, gjerne flere ganger i minuttet. På medisinsk terminologi kalles dette «synkron diafragmatisk vibrasjon», forkortet SDF (fra engelsk synchronous diaphramatic flutter).

På lekspråk vil dette si at en plutselig luftstrøm inn i lungene fører til at epiglottis lukkes og man får et «hikk» som tegn på at luftstrømmen stopper opp.

Det finnes to typer hikke: kortvarig og langvarig.

Kortvarig hikke[rediger | rediger kilde]

Kortvarig hikke er vanligst og varer normalt i noen til flere minutter. Den kan ofte utløses i spesifikke situasjoner som ved inntak av kaldt drikke, varm eller sterk mat, alkohol, ved rask spising, raping, kraftig latter eller hosting (fordi hikstingen får luft til å entre magesekken), noen situasjoner hvor en røyker og man får en unormal inhalering av tobakksrøyk, eller press på mellomgulvsnerven eller andre anatomiske strukturer.

Den kortvarige hikken går over av seg selv, men det finnes en rekke kjerringråd. Blant de vanligste er det å stå fremoverbøyd og drikke et glass vann fra glassets borterste kant. Å bli skremt eller å holde pusten, eventuelt mens man drikker noe, sies også å fungere. Det hevdes at hikken kan stoppes om man konsentrerer seg hardt om et eller annet, eller om man lukker ørene ved å presse med en finger på hvert øre samtidig som man svelger en munnfull vann (litt av gangen, ca. 10–20 ganger).

Langvarig hikke[rediger | rediger kilde]

Langvarig hikke kan vare i flere dager. Slik hikke kan være et tegn på alvorlig sykdom, eksempelvis hjernesykdommer, forstyrrelser i elektrolyttbalansen eller strupekreft. Den må derfor undersøkes av lege, slik at man kan finne årsaken og eventuelt få satt i gang behandling. Hikken kan dempes ved hjelp av medikamenter.

American Cancer Society rapporterer at 30 % av pasienter som gjennomgår kjemoterapi, har hikke som en bivirkning av behandlingen.