Epiglottis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Strupehodets oppbygning

Epiglottis (strupelokket) er en tynn bruskflik som er dekket av en slimhinne som beskytter stemmespalten. Denne er vanligvis oppfelt, men ved svelging felles strupelokket ned slik at væske og mat ikke kan komme ned i luftrøret, men passerer videre til spiserøret. Epiglottis er en av de tre store bruskdelene som utgjør strupehodet.

Epiglottis ble første gang beskrevet av Aristoteles, men dets funksjon ble først definert av Vesalius i 1543.[1] Begrepet ble innført på 1610-tallet fra senlatin, epiglottis, avledet fra greske epiglottis, bokstavelig «(det som er) på tungen» fra epi, «på», + glottis, fra glotta, variant av glossa, «tunge».[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lydiatt, Daniel D.; Bucher, Gregory S. (2010): «The historical Latin and etymology of selected anatomical terms of the larynx» i: Clinical Anatomy: NA. doi:10.1002/ca.20912
  2. ^ «epiglottis (n.)», Online Etymology Dictionary

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Epiglottis – bilder, video eller lyd
anatomistubbDenne anatomirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.