Hermann Josef Wehrle
| Hermann Josef Wehrle | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. juli 1899[1][2] Nürnberg[3][4] | ||
| Død | 14. sep. 1944[1][2] (45 år) Berlin[4] | ||
| Beskjeftigelse | Bibliotekar, motstandskjemper, pastor | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
Hermann Josef Wehrle (født 26. juli 1899 i Nürnberg i Bayern i Det tyske rike, henrettet 14. september 1944 i Plötzenseefengselet i Berlin) var en tysk katolsk prest som ble drept etter 20. juli-attentatet mot Adolf Hitler, for angivelig å ikke ha oppfylt sin varslingsplikt om drapsplaner.[5][6]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hermann Josef Wehrle, som var oldebarn av sosialpedagogen og lærlingeforeningsgrunnleggeren Johan Gregor Breuer, ble født i Nürnberg, men familien flyttet i hans tidlige barndom til Höchst (senere en bydel av Frankfurt am Main).
Han ble innkalt til soldattjeneste i den tyske hær i første verdenskrig. Like etter krigen, den 10. desember 1918 begynte han på det katolske presteseminaret i Fulda, men sluttet etter kort tid og begynte å studere filosofi og katolsk teologi i Frankfurt am Main.
Han arbeidet deretter som journalist og ved det offentlige biblioteket i Frankfurt.[7] I 1938 begynte han som lærer ved folkeskolen i Marktbreit, men ble etter en tid tvunget til å slutte på grunn av sin manglende støtte til nazismen. Han begynte så igjen på katolske prestestudier, nå ved klosteret St. Ottilien. Etter at klosteret ble oppløst i april 1941 fortsatte Wehrle på presteseminaret i Freising.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet den 6. april 1942. Han virket i katolske menigheter i Planegg og i München-Bogenhausen Heilig Blut, og stod i kontakt med pater Alfred Delp.[7]
Den 13. desember 1943 spurte Ludwig Freiherr von Leonrod ham under skriftemålets segl den 13. desember 1943 om hva den teologiske morallære sa om tyrannicide. Den katolske morallære tillater dette, men bare på betingelse av at en rekke stringente betingelser er oppfylt. Det er mulig at fader Wehrle avviste tyrannmord under denne skriftemålsbeskyttede ordvekslingen; selv har han ikke ytret seg utad om dette. Det hevdes at fader Wehrle da også ble spurt om det å ha kjennskap til slike forberedelser allerede var en synd hvis man ikke sa ifra. Fader Wehrle skal da ha benektet dette under henvisning til hva Lexikon für Theologie und Kirche sa om tyrannmordspørsmålet.
Leonrod var involvert i sammensvergelsen som førte frem til det mislykkede 20. juli-attentatet i 1944. Han fortalte Gestapo om sitt skriftemål. Fader Wehrle ble dermed arrestert den 18. august 1944 og forhørt som vitne i rettssaken mot Leonrod.[7]
Fader Wehrle ble selv dømt til døden av Volksgerichtshof den 14. september 1944 for å ha fått kjennskap til sammensvergelsen under dette skriftemålet, uten å varsle myndighetene. Hans skjebne ble beseglet av at Leonrods bønn om nåde – muligens fremkommet under tortur – ble opplest av dommeren Roland Freisler i saken mot presten:[8]
- «Jeg ber om at det ved domsfellelsen eller vedrørende eksekveringen av dommen tas hensyn til at jeg ikke ville ha stått foran Folkedomstolen fordi jeg heller ikke hadde tatt del i forberedelsene til 20. juli, men derimot at jeg etter å ha blitt innviet i planene av Stauffenberg ville ha varslet fra om dette, dersom jeg ikke var blitt gitt en annerledes råd om dette av min skriftefar»[9]
De nazistiske etterforskningsorganene kommenterte i sine dokumenter at i denne saken ser man «hvordan kretser i den katolske geistlighet har til Der Führer og til den nasjonalsosialistiske stat».[10]
Han ble henrettet samme dag i Plötzenseefengselet sammen med Heinrich Graf zu Dohna-Schlobitten, Nikolaus von Üxküll-Gyllenband og Michael Graf von Matuschka.[11]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Benedicta Maria Kempner: Priester vor Hitlers Tribunalen. Verlag Rütten und Loening, 1966.
- Helmut Moll (Hrsg. im Auftrag der Deutschen Bischofskonferenz), Zeugen für Christus. Das deutsche Martyrologium des 20. Jahrhunderts, 7. überarbeitete und aktualisierte Auflage Paderborn u. a. 2019, ISBN 978-3-506-78012-6, Band I, S. 472–473.
- Franz J. Morschhäuser: Hermann Joseph Wehrle (1899-1944). Glaube in bedrängter Zeit. EOS-Verlag, St.Ottilien 2000, ISBN 3-8306-7026-5.
- Arnim Ramm: Der 20. Juli vor dem Volksgerichtshof. Wissenschaftlicher Verlag Berlin, Berlin 2007, ISBN 978-3-86573-264-4.
- Maria Vogel: Dr. Hermann Josef Wehrle. Ein Frankfurter Widerstandskämpfer. Edition Fischer, Frankfurt am Main 1993, ISBN 3-89406-737-3.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 137751044, besøkt 30. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 137751044, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Heike Bretschneider: Der Widerstand gegen den Nationalsozialismus in München 1933 bis 1945, (=Miscellanea Bavarica Monacensia Heft 4), München 1968 s. 176
- ^ Hans-Adolf Jacobsen (Hrsg.): «Spiegelbild einer Verschwörung» Die Opposition gegen Hitler und der Staatsstreich vom 20. Juli 1944 in der SD-Berichterstattung. Geheime Dokumente aus dem ehemaligen Reichssicherheitshauptamt, I, s. 321-324
- ^ a b c Biografi
- ^ Dokumentert i filmen «Geheime Reichssache» av Jochen Bauer.
- ^ På tysk: Ich bitte bei Urteilsfällung bzw. bei der Art der Durchführung des Urteils zu berücksichtigen, daß ich heute nicht vor dem Volksgerichtshof gestanden bzw. mich nicht an den Vorbereitungen des 20. Juli beteiligt hätte, sondern nach Einweihung in den Plan durch Stauffenberg Anzeige erstattet hätte, wenn ich durch meinen Beichtvater anders beraten worden wäre.
- ^ Hans-Adolf Jacobsen (Hrsg.): «Spiegelbild einer Verschwörung» Die Opposition gegen Hitler und der Staatsstreich vom 20. Juli 1944 in der SD-Berichterstattung. Geheime Dokumente aus dem ehemaligen Reichssicherheitshauptamt, I, s. 320
- ^ Biografi Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. for Michael Graf von Matuschka