Hermann Goedsche
| Hermann Goedsche | |||
|---|---|---|---|
_John_Readcliffe,_Sir_John_Retcliffe,_Theodor_Armin_www.projekt-gutenberg.org_No_known_copyright_restrictions.jpg) | |||
| Født | Hermann Ottomar Friedrich Goedsche 12. feb. 1815  Żmigród[1][2][3] | ||
| Død | 8. nov. 1878[1][4][5][6] (63 år) Jelenia Góra Cieplice Śląskie-Zdrój[1][3] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, journalist, Agent provocateur | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
Herrmann Ottomar Friedrich Goedsche (født 12. februar 1815 i Trachenberg i provinsen Schlesien i kongeriket Preussen, død 8. november 1878 i Warmbrunn) var en prøyssisk forfatter, antisemitt og Agent provocateur for kongeriket Preussens hemmelige politi.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hermann Goedsche var sønn av borgermesteren av Trachenberg. Han gikk på gymnasiet i Breslau, og tok avslutningseksamen derfra som en av de aller beste. Ettersom hans foreldre ikke kunne finansiere noe videre studium, ble han i 1833 postsekreter i Stralkowo. Etter stasjoneringer i Suhl, Bocholt og Düsseldorf kom han i 1838 til Berlin. I denne tiden fant hans første forfattervirksomhet sted, og likeså hans ekteskapsinngåelse.
I 1848 skrev han for Neuen Preußischen (Kreuz-)Zeitung, sammen med prominente tyskere som Theodor Fontane, Otto von Bismarck og George Hesekiel. I 1853 reiste han som journalist til Tyrkia.
Forfattervirksomhet[rediger | rediger kilde]
Goedsche arbeidet i samme romansjanger som Walter Scott, Charles Sealsfield og Theodor Mügge, man han var også influert av forfattere som Eugène Sue, Alexandre Dumas den eldre og George Hesekiel. Noen av hans verker var ktitiske til den britiske kolonialisme. Han var åpent antisemittisk, og til tross for at han la til seg et engelsk psevdonym, var han prøyssisk sjåvinist, med en dyp aversjon mot Storbritannia og alt britisk. Dette kom tydelig til uttrykk i hans forfatterskap.
Agent provocateur for kongeriket Preussen[rediger | rediger kilde]
Hermann Goedsches arbeide i posten var mest en plassering som var nyttig for hans arbeidsgivere i det prøyssiske hemmelige politi. Han forfalsket brev som så ble benyttet til å ramme demokratidke lederskikkelser. I 1849 ble han reksponert etter å ha forfalsket bevismateriale til bruk for srdtraffeforfølgelsen av den politiske reformist Benedict Waldeck, og måtte fa slutte i postvesenet.[7]
Goedsche er kanskje mest kjent for sin rolle som forfatter, hvor han under pseudonymet Sir John Retcliffe plagierte den politiske satiren Dialogen i helvete mellom Machiavelli og Montesquieu av Maurice Joly og utga den i 1868 under tittelen Biarritz.
I stedet for å bruke debattantene Machiavelli og Montesquieu, slik tilfellet var i Jolys pamflett plasserte han ordene i munnen til fedrene for Israels 12 stammer, «Sions Vise». I kapittelet «På den jødiske gravplass i Praha» skrev Goedsche om et nattlig møte av medlemmer av en mysteriøs jødisk kabal, og beskriver at Djevelen ved midnatt viser seg blant de fremmøtte representanter for å planlegge en jødisk sammensvergelse.
Goedsches bok dannet et grunnlag for det velkjente falsumet «Sions vises protokoller».
Verker[rediger | rediger kilde]
- (Theodor Armin) Der letzte Wäringer. Historisch politische Novelle aus den letzten Tagen Constantinopels, 1835
- (Theodor Armin) Burg Frankenstein. Vaterländische Romaneske aus den Zeiten Kaiser Friedrich Barbarossas, 3 Bde., 1836
- Die Sage vom Ottilien-Stein, 1836
- Die steinernen Tänzer. Romantische Sage aus Schlesiens Vorzeit, 2 Bde., 1837
- Nächte. Romantische Skizzen aus dem Leben und der Zeit, 2 Bde., 1838–1839
- Schlesischer Sagen-, Historien- und Legendenschatz, 1839–1840
- (Willibald Piersig) Mysterien der Berliner Demokratie, 1848
- (Anonym) Enthüllungen, 1849
- Die Russen nach Constantinopel! Ein Beitrag zur orientalischen Frage, 1854
- Sebastopol. Historisch-politischer Roman aus der Gegenwart, 4 Bde., 1855–57
- Nena Sahib, oder: Die Empörung in Indien. Historisch-politischer Roman, 3 Bde., 1858/59 (1963 wurde die ursprüngliche Trilogie in zwei Bänden erneut in der Buchreihe Welt der Abenteuer veröffentlicht)
- Villafranca, oder: Die Kabinette und die Revolutionen. Historisch-politischer Roman aus der Gegenwart, 3 Bde., 1860/61
- Zehn Jahre! (Fortsetzung von Villafranca), 4 Bde., 1861–64
- Magenta und Solferino (Fortsetzung von Villafranca und Zehn Jahre!), 4 Bde., 1864–66
- Puebla oder Die Franzosen in Mexiko, 3 Bde., 1865–67 (1964 wurde die ursprüngliche Trilogie in zwei Bänden erneut in der Buchreihe Welt der Abenteuer unter den Titeln Die Abenteurer und Goldfieber veröffentlicht)
- Biarritz. Historisch-politischer Roman, 8 Bde., 1868–76
- Auszug: Auf dem Judenkirchhof in Prag. Hg. & Einl. Johann von Leers Steegemann 1933 (aus dem Bd. Die Erhebung.)
- Um die Weltherrschaft (Fortsetzung von Biarritz), 5 Bde., 1877–79
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Volker Klotz: Abenteuer-Romane. Sue, Dumas, Ferry, Retcliffe, May, Verne. Hanser, München u. a. 1979. ISBN 3-446-12690-2
- Ralf-Peter Märtin: Wunschpotentiale. Geschichte und Gesellschaft in Abenteuerromanen von Retcliffe, Armand, May. Hain, Königstein/Taunus 1983. (= Literatur in der Geschichte, Geschichte in der Literatur; 10) ISBN 3-445-02302-6
- Volker Neuhaus: Der zeitgeschichtliche Sensationsroman in Deutschland 1855–1878. "Sir John Retcliffe" und seine Schule. Schmidt, Berlin 1980. ISBN 3-503-01628-7
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1062591763, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118599879, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ CERL Thesaurus, CERL-ID cnp02113774[Hentet fra Wikidata]
- ^ Keren, Daniel, Commentary on The Protocols of the Elders of Zion, 10 February 1993. Arkivert 29. juli 2014 hos Wayback Machine. Republished as accompanying introduction to The Protocols of the Learned Elders of Zion translated by Victor E Marsden. The relevant part is on page 4 of the pdf file.]